Arbeidsræl

Denne uken skulle bli et dypdykk i det spørsmålet stadig flere stiller: Kommer AI-bobla til å sprekke snart? Men så dukket et nytt ord opp på radaren min. For det viser seg at kunstig intelligens ikke skaper effektive ansatte. Tvert imot.

For noen måneder siden skrev jeg om Shrimp Jesus, og hvordan AI-generert innhold er i gang med å oversvømme sosiale medier. Meta har funnet ut at det ligger et potensiale her. I forrige uke lanserte selskapet Vibes, en feed som utelukkende består av AI-bilder og -videoer. Dermed kan vi forvente oss enda mer AI-slop i årene som kommer. Begrepet har enda til gode å bli oversatt til norsk, men debatten er i hvert fall i full gang på Reddit om hva vi bør kalle det.

Ingen gevinst

Generativ kunstig intelligens skulle gi oss superkrefter. Det var jo dette som skulle skyte fart på effektiviteten og sikre at du og jeg kunne oppleve selvrealisering, gode tider og firedagersuke! Men det som utspiller seg nå er noe helt annet enn det vi hadde håpet på.

En studie fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) har kartlagt effekten bedrifter får av å ta i bruk kunstig intelligens. Studien viser at, til tross for 40 milliarder dollar i AI-investeringer, opplever 95 prosent av virksomhetene ingen avkastning eller gevinst på satsingen. Satt på spissen; det eneste generativ AI har ført til er slitsomt mas fra Microsoft Copilot.

MIT-rapporten understreker at verktøy som ChatGPT og Copilot forbedrer ansattes produktivitet, blant annet ved å skrive utkast til e-poster, oppsummere dokumenter eller automatisere rutinemessige oppgaver. Utfordringen ligger i at alle disse gevinstene er begrenset til den enkelte ansatte sitt arbeid.

Språkmodellene er ikke integrert i selve virksomheten, og har en tendens til å glemme nødvendig kontekst. Dermed sitter vi - ansatte - igjen med en følelse av at dette hjelper oss. Men selskapene selv ser ikke økt fortjeneste eller innsparing.

Det rimer ikke helt med trenden om å fjerne mellomledere, men når det gjelder kunstig intelligens virker det å være flere sannheter. Ofte motsigende, noe som gjør det hele ekstra forvirrende.

Generert produktivitet

Forrige uke leste jeg for første gang om workslop, en avart av AI-slop. Stanford Social Media Lab og Harvard sitt Better Up Lab har gått sammen om å finne ut hvorfor gevinstene uteblir. Hele verden virker å være entusiastiske, og bruken av AI har doblet seg siden 2023 - men pila beveger seg ikke noe særlig. Hvorfor det?

Undersøkelsen har tatt for seg hvordan kunstig intelligens er en tidstyv som utgir seg for å være produktivitet. 40 prosent av kontorarbeidere i USA sier de har mottatt workslop den siste måneden. Dette skjer neppe bare i USA, jeg har også mottatt workslop i mengder. Og helt sikkert du også.

AI-generert innhold som utgir seg for å være godt arbeid, men som mangler substans og innhold som på en meningsfull måte kan gi fremdrift i en gitt oppgave. - Harvard Business Review sin definisjon på workslop. 

Milliardutfordring

Etter at ChatGPT ble allemannseie har det vært lav terskel for å generere innhold som ved første øyekast kan se legitim ut. Undersøkelsen, som er omtalt i Harvard Business Review, viser at et selskap på 10 000 ansatte får en merkostnad på 9 millioner dollar på grunn av workslop.

Men workslop har ikke bare økonomiske konsekvenser. Halvparten av de kontoransatte som ble spurt, opplever kollegaene som mindre kreative og kompetente når de sender av gårde workslop. 53 prosent ble irriterte på kollegaene sine, (men ærlig talt, det ble vi før AI gjorde sitt inntog også). Aller viktigst er at workslop skaper merarbeid som sjeldent har noe for seg.

Å motta dette dårlige arbeidet skapte en enorm tidsbruk og ulempe for meg. Og fordi det ble levert av en overordnet, følte jeg meg ukomfortabel med å konfrontere henne om den labre kvaliteten. I stedet tok jeg på meg arbeidet med å gjøre noe som burde vært hennes ansvar, et arbeid som hindret andre prosjekt jeg jobbet på.

I stedet for at generativ AI legger et godt grunnlag, ender det opp med at mer tid må brukes på å rette opp arbeidet i etterkant. Harvard Business Review trekker frem flotte presentasjoner, sammendrag og rapporter, eller kode som typisk workslop. I mange tilfeller flytter det arbeid fra den som lagde rapporten eller koden, til den som har i oppdrag å forstå eller bruke den.

Ikke misforstå meg: Å bruke generativ AI har mange fordeler. Jeg bruker det masse til idémyldring eller å strukturere egne tanker og notater. Men det er en forskjell på å bruke AI til å finpolere et arbeid, versus å generere en presentasjon som hverken er forankret i realiteten eller en virksomhet sine forhold. Da jeg idèmyldret om hvordan utvikle Kludder, fikk jeg en detaljert 2-årsplan som blant annet innebar å flytte til San Fransisco for å være tettere på tech-toppene som Mark Zuckerberg og Sam Altman. Og jeg kan innrømme å ha blitt inspirert av planen. Men jeg har ikke 25 millioner kroner til en leilighet i Silicon Valley, ei heller en inntektsstrøm fra Kludder, eller tilgang på verdens mektigste personer.

Enda.

En ny utfordring

Samtidig som stillinger kuttes og bedriftshierarkier flates ut, er generativ AI i ferd med å skape en produktivitetsutfordring i milliardklassen. 

Jeg måtte kaste bort tid på å følge opp informasjonen og sjekke den opp mot egen research. Deretter gikk det mer tid på å sette opp møter med andre overordnede for å hanskes med oppgaven. Jeg fortsatte å kaste bort tid, og måtte til slutt gjøre arbeidet på nytt selv. - Enda et forsmådd offer for workslop.

Jeg nevnte AI-boblen innledningsvis. Stadig flere prater om en potensiell boble, og hvordan dette skal gå. I Wall Street Journal sammenligner de investeringene med opium. De investerer i håp, eller hopium som de kaller det. Da Oracle og OpenAI annonserte at de bygger datasenter sammen, skjøt aksjen til Oracle i været og Oracle-gründer Larry Ellison ble - i alle fall i noen timer - verdens rikeste mann. Men nøyaktig hva denne investeringen skulle gjøre, og detaljene i det hele var det vanskelig å finne ut av.

Det er denne euforien, at aksjene skyter i været så lenge en bedrift blir nevnt sammen med OpenAI, som har fått kommentatorer og journalister til å trekke frem boblebegrepet. OpenAI er forøvrig verdt 5 000 milliarder dollar nå, eller et kvart oljefond. I år forventer selskapet å ha salgsinntekter på 13 milliarder dollar, så de har en god vei å gå før OpenAI tjener penger.

Hvis du ser på OpenAI, er verdivurderingen rundt 500 milliarder (dollar). Det finnes ikke noen likviditet, men selskapet anslår en omsetning i år på 13 milliarder dollar, så det er 38 ganger salget. Glem profitt, OpenAI tjener ikke noe. Det er 38 ganger salget det handles til. Det må en ekstraordinær mengde vekst til for å rettferdiggjøre det. -Kommentator i Wall Street Journal James Macintosh.

Men før OpenAI kan bli et profitabelt selskap, må milevis med datasenter bygges ut og milliarder av dollar brukes på Nvidia-chips. For alle andre selskaper er det bare å legge bort inflasjon, geopolitisk uro og tollmurer. Det er en ny trussel nå:

Workslop.

TikTok-ifisert AI

Denne uken lanserte OpenAI en AI-videoapp kalt Sora. Plattformen er basert på selskapets nyeste videogenereringsmodell, Sora 2. Den kommer med en TikTok-lignende For You-side med brukergenererte klipp (ikke ulikt Metas Vibes, som jeg nevnte lenger oppe). Dette er første gang OpenAI lar deg legge til AI-genererte lyder i videoer. Sora er ikke tilgjengelig i Norge enda. Men vi kommer nok til å se mer av Rasta Monkey som kokkelerer (du finner han nederst i denne posten), frukt som spiser seg selv og Italian brain rot i tiden fremover.

Svindel og falsk reklame

Ukas Kludder ble en utilsiktet spesial av hvordan AI-generert innhold påvirker oss, og her er ukas siste sak.

Denne uken ble en rapport fra Tech Transparency Project offentliggjort. Den viser at det florerer med falsk reklame og svindelforsøk på Facebook.

Rapporten har pekt ut 63 annonsører som benytter seg av villedende eller svindelpregede metoder. Annonsørene utgjør omtrent 20 prosent av Facebook sine topp 300 annonsører i kategorien politisk eller sosial annonsering.

Samlet kjøpte svindelaktørene nesten 150 000 annonser og brukte omtrent 49 millioner dollar over en periode på syv år, uten at det har fått Facebook til å gjøre noen tiltak for å stoppe aktørene.

Meta er veldig bevisst på at denne typen svindel foregår på plattformene deres. De bare bryr seg ikke. - Katie A. Paul, direktør i Tech Transparency Project til New York Times