Der alt skal skje
De fleste har fått med seg at datasentre er det nye klondike i racet om kunstig intelligens. I sommer fikk vi vite at OpenAI skal bygge datasenter i Narvik. Men det som var en stor nyhet for Norge, er bare en liten dråpe i det store datahavet.
OpenAI, Microsoft, Google, xAI, TikTok, Meta og Amazon… Listen begynner å bli lang over hvem som bygger datasentre. Felles for dem alle er jakten på generell kunstig intelligens. Men hva er egentlig et datasenter? Og hvorfor er det blitt så voldsomt viktig å bygge dem?
På et øyeblikk
Først, en kjapp introduksjon: Når du skriver til ChatGPT, Claude eller en annen språkmodell, havner det på et datasenter.
Og det er nøyaktig hva det høres ut som: En svær hall, med rad på rad av hyller i metall som inneholder servere. Og i disse serverne finner du grafikkprosessorer, på engelsk Graphic Processing Units (GPU). Det er disse GPU’ene selskapet Nvidia leverer, og det massive behovet for GPU'er har gitt Nvidia en børsverdi på over 43 000 milliarder kroner, mer enn det dobbelte av Oljefondet.
Når serveren mottar spørsmålet ditt, begynner AI-modellen å jobbe. Den regner ut sannsynligheten for hvilket ord som skal følge det forrige, og dette kalles “tokens”. Når utregningen er ferdig, sendes svaret tilbake til deg, og det hele tar mindre enn et sekund.
Ingen grenser
For å kunne videreutvikle AI-tjenester som ChatGPT, Copilot eller generere realistiske videoer i Sora, er selskapene avhengig av sterkere og flere GPU’er. Det er dette som driver behovet for flere datasentre, og det ser ikke ut til å stoppe med det første. Det amerikanske rådgivningsselskapet Gartner anslår at det blir brukt 489 milliarder dollar på datasentre i 2025. Det er en vekst på 47% sammenliknet med fjoråret.
Datasentre er blitt det nye gullrushet, og det kan ikke gå raskt nok. Forrige uke sa Mark Zuckerberg til USAs president Donald Trump at Meta skal bruke omlag 600 milliarder dollar på nye senterklynger og AI-infrastruktur, i håp om å kunne skape “superintelligens”. Og Zuck er ikke snauere enn at hver av disse klyngene har blitt oppkalt etter greske guder. Prometheus, som er det hittil største datasenter-prosjektet til Meta, skal dekke et område på størrelse med Manhattan. I norsk målestokk: Nesten det dobbelte av Arendal.
OpenAI og Sam Altman skal på sin side bruke 1400 milliarder dollar på sin egen satsing. Så det er ikke rart det snakkes om en AI-boble, når summene begynner å bli så hinsides svære. Her hjemme ble det feiret da Altman annonserte et nytt datasenter i Narvik. Det skal bli Europas største. Men nå er han i gang med å åpne to slike datasentre - hver eneste uke.
Har vi plass?
Det er ingen hemmelighet at disse sentrene krever enorme mengder areal. I tillegg tømmer de områder for vann, og får strømprisene til å skyte i været. Det har fått Big Tech til å tenke nytt. I en podcast med Theo Von lufter Altman ideen om å etablere datasentre i verdensrommet(!)
Jeg har snakket med miljøvernere(…) Kanskje vi kan skyte datasentre opp i verdensrommet - Sam Altman til Theo Von
Podcast-episoden mellom Theo Von og Sam Altman
Det er lett å avfeie dette som idémyldring fra Altman. Men Amazon-sjef Jeff Bezos tror også dette kan bli en realitet. På Italian Tech Week anslo han at det vil ta mellom 10 og 20 år innen vi har det første datasenteret i verdensrommet.
Men der noen kikker mot stjernene, er andre i ferd med å utforske dypet. Kina har satt i gang med å bygge verdens første Underwater Data Center (UDC). Disse skal kunne kjøles ned ved hjelp av den kalde temperaturen i havet, og havvind. Det markedsføres som en bærekraftig måte å bygge datasenter på. Selv tviler jeg på at UDC’er flytende i Nordsjøen eller utenfor Svalbard er å betegne som bærekraftig. Da stemmer jeg heller for å sende dem opp i verdensrommet. Samtidig er det et faktum at kjøleapparatene alene kan stå for femti prosent av energibehovet i et datasenter. Til sammenligning trenger Gkjøleapparatene i UDC'er, i følge rapportene fra Kina, bare ti prosent av det totale energibehovet.
Anna Lagos
Hva med EU?
Mens Kina og USA er godt i gang med dataopprustningen, har EU sin egen strategi. Henna Virkkunen er leder for tech-suverenitet i Europakommisjonen. Hun sier EU har det som trengs for å være konkurransedyktige på feltet, men at de også må henge med i tidene.
EU ønsker å ha "den største offentlige investeringen i AI i verden", og bruker 10 milliarder euro i finansiering for å etablere 13 datasentre. Men det er giga-fabrikkene som skal få EU ajour med Kina og USA:
Fabrikkene skal være fire ganger så kraftige når det kommer til datakraft, sammenlignet med de største AI-fabrikkene, men det koster. Hver av disse trenger mellom tre og fem milliarder i investeringer for å kunne bygges, har Virkkunen sagt.
Vi har 30 prosent flere forskere fokusert på AI per innbygger enn USA har. Vi har også rundt 7 000 startups som utvikler kunstig intelligens, men den største utfordringen for dem er at de har svært begrenset datakraft. Og det er derfor vi bestemte oss for å, sammen med våre medlemsland, investere i denne svært avgjørende infrastrukturen. - Henna Virkkunen, Europakommisjonens executive vice president for tech-suverenitet til CNBC.
Eventyret
I sommer leste jeg en bok om utviklingen i Palo Alto, og det som skulle bli Silicon Valley. Det handlet om togbaner, infrastruktur og innovasjon, som sakte men sikkert ble til det maktsenteret vi i dag kjenner til. Jo mer jeg leser om datasentrene som bygges i hele verden, dess mer får jeg følelsen av at dette er min generasjons jernbaneeventyr. Og kanskje magefølelsen min ikke er så langt unna; Nvidia-sjef Jenssen Huang har sammenlignet det som skjer med den industrielle revolusjon.
Forskjellen er at jernbanen kunne sysselsette titusenvis som fulgte den amerikanske drømmen. Datasentre vil til sammenligning skape et mikroskopisk antall arbeidsplasser.
De som ligger an til å tjene på det er the usual suspects: Tech-gigantene. Vi andre må bli vant til å ha datasentre svevende mellom stjernene, flytende uti havgapet, eller i utkanten av byene våre.
Men bildene vi genererer blir i allefall realistiske. Og det må jo være det viktigste.
Vil du lese mer om datasentre?
Denne artikkelen fra Wall Street Journal forteller om Microsoft sin nye superfabrikk. Microsoft skal doble antall datasenter de neste to årene, som skal bli hjem for hundretusener av Nvidia-chipper brukt av OpenAI, xAI og den franske språkmodellen Mistral AI.
Pengemaskinene
Infrastruktur knyttet til AI er også blitt den største økonomiske drivkraften i USA. Wired går i dybden på hva det har å si for verden, og en eventuell AI-boble.
Louise Matsakis
Sånn funker det
Og helt til slutt er denne saken fra Financial Times. Den er ikke bak betalingsmur, og går mer i dybden på hva som befinner seg i et datasenter. Så her er det bare å nerde i vei!
FT reporters
Comments ()