Det ingen snakker om

English version

Et nytt kull med studenter uteksamineres, men finnes det jobb for dem? Hackergrupper driver cyber-krig, myndigheter investerer i spionasje-AI og en italiensk avis har fått ChatGPT som kollega.

Dette er ukas Kludder!

I september er det Stortingsvalg i Norge, og det er dødt løp mellom blokkene. Vi går inn i tiden der valgløftene florerer: billigere barnehage, lavere skatt, økt forsvarsbudsjett og mer til bøndene. Men på andre siden av Atlanteren, midt i demonstrasjoner, sinne og opprør, forsvinner jobbene foran snuten på unge arbeidstakere. 

Det er ingen grunn til tro at Norge slipper unna.

AI-sjefene advarer

At OpenAI-sjef Sam Altman og Anthropic-toppen Dario Amodei spår at mange vil miste jobben på grunn av kunstig intelligens, er ikke noe nytt, og jeg har skrevet om det i Kludder tidligere, og hittil har det vært en del fokus på koderne som erstattes av AI. Men vanlige arbeidstakere vil også merke dette. I slutten av mai anslo Amodei at 10-20 prosent av arbeidskraften vil kunne bli erstattet av AI innen ett til fem år.

Det ser ut til at stillinger innen tech, jus, økonomi og konsulentvirksomheter blir særlig rammet. Nettavisen Axios har publisert et intervju med Amodei. Der går han lenger i å snakke om ansvaret selskapene bak de ulike språkmodellene har. I intervjuet påstår Amodei at arbeidstakere ikke er klar over hva som venter dem:

Kreft er borte, økonomien vokser med ti prosent årlig, budsjettet er i balanse - og 20 prosent av menneskene er arbeidsledige - Dario Amodei til Axios.

Han mener virksomheter må slutte å snakke ned effektene av AI til sine ansatte, og heller forberede og advare ansatte på de store endringene som kommer. I dag blir generativ AI brukt til å forbedre og effektivisere arbeidsoppgaver, særlig blant dem med høyere utdanning. Anthropic kaller det augmentation. Det neste steget er automatisering. Det er nå AI ikke lenger hjelper en ansatt med oppgavene sine, men tar over arbeidsoppgavene fullstendig. World Economic Forum sin rapport, Future of Jobs Report 2025, peker på at 41 prosent av selskap ser for seg å si opp ansatte der jobbene deres ikke lenger er relevante, eller behovet for menneskelig arbeidskraft forsvinner. Jobbene er i ferd med å forsvinne, og vi merker ikke at det skjer, mener Amodei.

Nyutdannede sliter

Det er de høyt utdannede kunnskapsarbeiderne som vil merke inntoget av kunstig intelligens mest. I 2023 undersøkte OpenAI hvordan arbeidsmarkedet ville bli påvirket av språkmodellene. Der kom det fram at en rørlegger i liten grad ville påvirkes, da arbeidsdagen deres stort sett består av fysisk arbeid.

En software-utvikler derimot, vil kunne oppleve tyngre tider. For språkmodellene leverer godt på arbeid som har et tydelig parameter på suksess. Dersom koden fungerer: Oppdrag utført. Hvis det er mer å jobbe med, gjør AI-en det.

Pessimistisk ungdom

I et leserinnlegg til The New York Times skriver økonomidirektør i jobbplattformen LinkedIn, Aneesh Raman, om økende pessimisme blant amerikanske arbeidstakere. Selskapet står bak The Workforce Confidence Index, som måler hvor optimistiske 500 000 arbeidstakere i USA er når det gjelder karriere- og jobbmuligheter.

Generasjon Z, altså de som er i tyveårene i dag, er mest negative, og det kan de ha gode grunner for.

I det samme innlegget mener Raman at det er de laveste trinnene på karrierestigen som "ryker først" når AI gjør sitt inntog. Jobbene nyutdannede tar for å lære seg arbeidslivet, før det gradvis får mer ansvar og blir ledere. Problemstillingen han løfter er interessant: Hvordan skal virksomheter finne morgendagens ledere, når det ikke finnes en inngangsport for dem?

-Dette er noe jeg hører overalt. Verktøyene er blitt så gode at det ikke lenger er behov for markeds- og finansanalytikere eller forskningsassistenter - Molly Kinder fra Brookings Institute.

Seniorstillinger trygge

Den amerikanske og uavhengige tenketanken Brookings har gjort et dypdykk i hvilke jobber som kan forsvinne, og nok en gang pekes det på juniorstillinger: En salgsassistent har mye høyere sannsynlighet for å automatiseres bort (67 prosent) versus en salgsdirektør (21 prosent).

Det samme gjelder grafikere, der grafiske designere har dobbelt så høy sjanse for å forsvinne enn det en art director har. Og det samme gjelder for stillinger innen advokatbransjen:

På tre år har arbeidsledigheten blant nyutdannede i USA steget med 30 prosent. Selvfølgelig kan uromomenter som handelskrig også påvirke, men det er tydelig at AI også spiller en rolle.

En truet karrierestige

Etter hvert som AI-bruken, og -kunnskapen, tar seg opp i Norge er det ikke utenkelig at vi vil se en lignende utvikling her. Dermed kan vi stå i en situasjon der de første trinnene på karrierestigen er borte, selskapene slutter å ansette nyutdannede og det blir enda vanskeligere for studenter å få seg jobb.

Blir en valgkampsak

Steve Bannon, best kjent som valgkampstrategen til Donald Trump i 2016, MAGA-ambassadør og etterhvert hardbarka Elon Musk-kritiker, sier til Axios at ledigheten skapt av AI vil bli den største valgkampsaken i det amerikanske presidentvalget 2028.

Jeg tror ikke noen tenker på hvordan administrative, ledelses- og IT-jobber for folk under 30, de inngangsjobbene som er så viktige når du er i tyveårene, kommer til å forsvinne helt. - Steve Bannon til Axios.

Utviklingen skjer i en rasende fart, og straks er et nytt kull med studenter ferdigutdannet. I norsk næringsliv snakkes det ikke om annet enn kunstig intelligens, og i årets utgave av Arendalsuka finner jeg i skrivende stund 125 arrangement med "kunstig intelligens" i tittelen. Men tema virker å være fraværende i den politiske debatten.

Det bekymrer meg, så tett opp mot Stortingsvalget. Det er åpenbart at et skifte er i emning. Når vi nå skal velge regjering her hjemme kommer det til å koste Norge dyrt å ikke ha fulgt med i timen.

Maskinskatt

Språkmodellene er i ferd med å bli mektige kodere, og i stedet for å betale lønn til sine ansatte, vil selskap fremover betale for AI-tjenester, eller "tokens" som de kan bruke til å kode nye tjenester for. Dario Amodei har luftet ideen om å skattlegge selskap basert på hvor mange tokens som blir brukt. Pengene foreslår han at skal gå til å omskolere mennesker som har mistet jobbene sine, og sørge for at ulikhetsgapet ikke blir for stort:

Åpenbart er ikke det i min økonomiske interesse, men jeg tror det ville være en fornuftig løsning på problemet - Dario Amodei til Axios. 

Skulle Amodei få rett i AI-spådommene sine, kan en slik skatt utgjøre milliarder - om ikke billioner - av kroner globalt.

Men det gjenstår å se om Norges politikere tar innover seg denne utviklingen før det er for sent.

Krigs-hackerne

Predatory Sparrow er en hackergruppe som er antatt å ha tette bånd til Israel. Denne artikkelen fra Wired gir et interessant innblikk i hvordan hacker-grupper kan slå ut banker, og ødelegge kryptobørser og tilhørende verdier.

Spion-AI

Kinesisk etterretning investerer tungt i AI i følge denne rapporten fra Recorded Future Insight. The New York Times har skrevet en god artikkel, som også gir noen eksempler på hvordan CIA bruker AI til spionasje.

GPT-journalisten

I forrige uke skrev jeg om nettavisene som sliter med søkertrafikken fra Google. I The Atlantic kan du lese om den italienske avisen Il Foglio, som har valgt å bruke ChatGPT aktivt til å skrive saker. Hver uke skal de gi ut en utgave helt og holdent skrevet av AI.

Inn i evigheten

Om det ikke blir jobb å få på Jorden, har vi heldigvis flere planeter å velge i.

Den Europeiske Romfartsorganisasjonen har beskrevet drømmescenarioet sitt for 2040 i The Times. Der lever vi mennesker i bane rundt jorden og på overflaten av månen og Mars.

Å ekspandere ut i rommet er ikke en luksus, men en nødvendighet. Rommet er ikke lenger bare en grense - det er et territorium. Det gir tilgang til ukjente ressurser som åpner for nye markeder og gjør vitenskapelige gjennombrudd mulige.

Vi går spennende tider i møte. Men èn ting er sikkert: Blir det ekspansjon ut til verdensrommet, kan jeg banne på at en norsk hytteutbygger prøver å bygge en gondolheis dit også.