Enda en omveltning. Større denne gangen.

English version here.

Google endrer på ting, og det skaper trøbbel for avisene. Ikke bruk AI til å verifisere bilder eller fakta fra opptøyene i Los Angeles, og Wikipedia har fått AI-kjeft av ildsjeler.

Dette er ukas Kludder!

Det er over et kvart århundre siden den første googlingen fant sted. Google-grunnlegger Larry Page fikk æren den 8. juli 1998, og med det var internettet tilgjengelig for alle til å surfe på. I dag googles det ni og en halv million ganger per minutt.

Parallelt med Google sin raske vekst, ble det helt avgjørende for nettsteder å være synlige på nett. Alt handlet om å havne øverst på søkeresultatene. Stod man oppført på Google-side to, kunne man like så godt la være.

Så kom ChatGPT.

Fra søk til svar

Google kjenner på presset. Etter åresvis med monopol på søkemotormarkedet, skjer det noe nå. Og alt er takket være kunstig intelligens. For første gang opplever giganten en nedgang i antall søk.

ChatGPT har vært koblet til nettet en stund nå, og på den måten har vi kunnet bli foret med fersk informasjon, rett i chatten - selvfølgelig ispedd noen hallusinasjoner og falskheter. I tillegg har selskap som Perplexity tatt opp kampen med Google, og målet deres er å pensjonere googling:

Google tilbyr det vi kan kalle et passivt søk på nettet. Du skriver inn et spørsmål, eller nøkkelord, og Google leverer lenkene den tror - basert på sykt mye data om deg - vil være relevant. Men du må selv kvalitetssikre og gjennomgå disse lenkene.

Perplexity, og etterhvert språkmodeller som Claude og ChatGPT, gjør det de selv kaller et aktivt søk. Ved å lese gjennom og sammenstille informasjon, kan AI-verktøyet gi deg et kort sammendrag med henvisninger til ulike kilder den har brukt.

Googles desperasjon

For å henge med på denne utviklingen, slapp Google ifjor en tjeneste kalt AI Overview. Du har kanskje sett den, en liten blå stjerne ved siden av en kort oppsummering av akkurat det du lurte på.

Men AI-oversikten funket ikke helt som den skulle. Blant annet ved å foreslå å bruke lim på pizzaen så osten holder seg på plass. Siden den gang har AI Overview hatt det litt trøblete, og det har vært mye rusk i maskineriet. Dessuten virker tjenestene til Perplexity og språkmodellene mer moderne og engasjerende i bruk.

Dermed lanserte Google en ny og forbedret søkeopplevelse, med navnet AI-mode. Tjenesten finnes ikke i Europa eller Norge enda, og ble lansert i USA så sent som i mai. AI-mode kobler sammen Google sin egen språkmodell, Gemini, og søkemotoren. På den måten skal du få en toveis samtale og ta googlingen til et nytt nivå.

Det hele foregår i et chat-vindu der Google kan foreslå relevante lenker som du kan klikke på eller stille oppfølgingsspørsmål rundt. Og der kunne historien ha endt; en lykkelig slutt for Google som beholdt hegemoniet sitt og fortsatte inn i evigheten.

Men AI Mode viser seg å kaste rundt på hverdagen for andre selskap.

Mediehusenes Google-kollaps

Mail Online, digitalsatsingen til britiske The Daily Mail, har sett et brutalt fall i antall besøkende på sine sider fra Google. Direktør for SEO og redaksjonell e-handel i Daily Mail, Carly Steven, forklarer situasjonen:

Når vi rangerer som nummer én i organisk søk, er klikkfrekvensen omtrent tretten prosent på desktop og circa 20 prosent på mobil. Når vi fortsatt rangerer som nummer én organisk, men AI Overview dukker opp, faller klikkraten til under fem prosent på desktop og syv prosent på mobil - Carly Steven til Press Gazette

Den samme artikkelen viser at AI Overview reduserer klikk med 34,5 prosent i snitt. Og husk; Googles nye AI Mode har vi ikke fått ta i bruk i Europa enda.

Similarweb har gjort undersøkelser blant utvalgte amerikanske nettaviser, og tallene er dramatiske. Business Insider, som har måttet si opp mer enn 20 prosent av sine ansatte, har sett et fall i organisk søketrafikk på 55 prosent de siste tre årene. CEO i Business Insider, Barbara Peng, forklarte oppsigelsene nettopp en massiv nedgang i nettrafikk utenfor selskapets kontroll.

New York Times merker også tyngre tider, med kraftige fall i trafikk via organisk søk.

Når giganten bestemmer reglene

Men kan hende dette har vært et spørsmål om tid. Det er ikke første gangen mediehus og aviser blir overrumplet av ny teknologi; det samme skjedde da internettet ble allemannseie og dreide leserne mot nettaviser fremfor trykte utgaver.

Annerledes denne gangen, er at en gammel kjenning har en finger med i spillet. Bloomberg oppdaget, i et nylig offentliggjort internt dokument fra Google, at selskapet faktisk hadde vurdert å gi nyhetsmedier mer kontroll over hvordan nettstedsdataen deres skulle brukes i søkefunksjoner drevet av AI.

Så tenkte Google litt mer på seg selv; de ønsket selvfølgelig ikke å la utgivere selv bestemme om innholdet sitt skulle stå utenfor søkeresultater generert av AI. Det var tross alt et felt som «utvikler seg til å bli et område for inntektsgenerering».

Må tenke nytt

Stadig flere aviser inngår samarbeid med AI-selskap. På den måten kan AI-selskapene få trene modellene sine på nyhetsartikler bak betalingsmur og under opphavsrett. Samtidig tjener mediehusene penger.

The New York Times har fått på plass et samarbeid med Amazon. Samtidig saksøker avisen OpenAI for brudd på opphavsretten. The Atlantic gikk andre veien, og samarbeider med OpenAI. Denne typen avtaler kommer bare til å bli vanligere, og det er bare et tidsspørsmål før norske aviser som VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten gjør det samme.

Når aviser opplever nedgang i trafikk fra Google, blir lojale lesere desto viktigere. The Atlantics' administrerende direktør Nicolas Thompson har satt i gang en knallhard satsing på arrangement; et sted lesere av The Atlantic kan møtes, og avisen kan styrke relasjonen med abonnentene. Ikke minst skal arrangementene bli en viktig inntektskilde for avisen.

Vi ser de samme tendensene her i Norge, med Dagens Næringsliv som stadig vekk inviterer norske næringstopper til mingling og skravling. For en pris, selvsagt. Det nye gullet er å bygge møteplasser. I alle fall om vi skal høre på Thompson og The Atlantic.

Artikkeldød

Generativ kunstig intelligens ble tilgjengelig for under tre år siden. Det gikk ikke lang tid før den endret måten vi tilegner oss informasjon på. Nå er det opp til mediehusene å holde på oppmerksomheten vår, gjennom merkevarebygging.

Heldigvis virker norske redaktører å være rustet for endring. Under Nordic AI in Media Summit (NAMS) i april, mente VG-sjef Gard Steiro at småjusteringer på artikkelformat og distribusjon av nyheter er for passivt. Han mener artikkelens tid er forbi:

Artikkelen kommer til å dø, den bør dø, men historiefortellingen kommer til å overleve - Gard Steiro på NAMS.

Og er det noen vi ikke skal avskrive, så er det historiefortellerne.

Protester og desinformasjon

Vi holder oss i mediebobla. Med protestene i Los Angeles følger det trøbbel av å hente informasjonen sin fra AI. Guvernør i California, Gavin Newsom, delte et bilde av President Donald Trumps utsendte nasjonalgarde sovende på bakken. Bildet ble raskt sendt til både ChatGPT og Elon Musk sin Grok for verifisering. Men begge språkmodellene hevdet bildet var fra Afghanistan i 2021. Dette er bare ett eksempel på hvordan AI-bot'er ikke er til å stole på når det gjelder å verifisere bilder. Hele saken kan du - og bør du - lese hos WIRED.

San Fransisco Chronicle, som først publiserte bildet som Newsom delte, har bekreftet at bildene er ekte og autentiske.

Wikipedia tok "en Google"

I 404Media kan vi lese om Wikipedia som har leflet med AI-genererte oppsummeringer på sidene sine. Det har ikke falt i god jord hos de ihugga frivillige som redigerer og oppdaterer Wikipedia-sidene. Dermed måtte Wikimedia, som drifter Wikipedia, pent trekke tilbake funksjonen.