Fahrenheit 2026
TL;DR Ray Bradburys 73 år gamle dystopi Fahrenheit 451 er skremmende aktuell i 2026. Boken handler ikke om statlig sensur, men om mennesker som frivillig sluttet å lese – byttet ut bøker med rask underholdning. Med TikTok-reels, AI-oppsummeringer, støydempende hodetelefoner og bed rotting lever vi midt i Bradburys fremtidsvisjon.
Dette er ukas Kludder!
English version:
Sebastian Parry-Jones Øyrehagen
Forrige helg besøkte jeg Stockholm. Planen var at jeg skulle skrive om den yrende start-up hovedstaden i Skandinavia. Istedet ble det en 73 år gammel bok som fanget oppmerksomheten min.
Ray Bradbury trengte et sted å skrive. Han stod midt oppi småbarnslivet, og derfor lette han etter et stille og rolig sted hvor fingrene kunne få gli uforstyrret over skrivemaskinen. Den roen fant Ray i kjelleren på biblioteket i University of California (UCLA).
Fahrenheit 451 er en av de bøkene som “alltid” har stått på leselisten min, men som alltid har måttet vike for noe nytt og spennende. Så, da jeg pakket weekendbag’en og satte snuten mot Stockholm, var det endelig duket for 211 sider med dystopisk science fiction.
Ingen leseglede
De fleste kjenner til handlingen i Fahrenheit 451: En fremtidsstat har forbudt alle former for bøker og brannmenn slukker ikke lenger branner, men setter fyr på bøkene ved bruk av parafin og flammekastere. Der blir vi kjent med brannmannen Guy Montag, som lydig utfører jobben som brannmann - helt til han en dag møter den mystiske jenta Clarisse McClellan.
I denne verdenen har folk helt sluttet å lese bøker. Kanskje ikke så rart, når det er forbudt å besitte en bok - men forbudet kom etter at folk sluttet å lese.
En sentral del av romanen er nemlig menneskenes manglende evne til å holde konsentrasjonen og oppmerksomheten oppe. Det var ikke forbudet som fjernet bøkene, det var menneskene selv.
I 2007 sa Bradbury i et intervju med LA Times at mange misforstår boken hans. Den handler ikke om statlig sensur, men om menneskets manglende interesse i å lese litteratur. Bradbury ble født i 1920. Det gjorde at han ble vitne til store teknologiske fremskritt, som også raskt ble en del av vanlige husholdninger. Først kom radioen. Deretter dukket TV’en opp.
Fjernsyn gir deg de viktigste datoene i Napoleons liv, men forteller ikke hvem han var. - Bradbury til LA Times
Og Bradbury så med bekymring på hvordan litteraturen og lesegleden plutselig ble truet. Så Bradbury tok det ett skritt lenger, ved å skildre en dystopisk fremtid der bøkene var borte, byttet ut med kjapp underholdning for et land der oppmerksomheten kun varer et øyeblikk.
Dystopia 2026
Fahrenheit 451 er over 70 år gammel. Likevel er den mer aktuell enn noensinne. Det var særlig en passasje i boken som fikk meg til å løfte blikket, med ett var på hvordan verden i dag er. Den kommer i konfrontasjonen med skurken, Kaptein Beatty, som forklarer hvordan lesegleden forsvant.
Teksten er fritt oversatt av meg, og kortet ned litt:
Bøker ble en gang i tiden satt pris på av noen få, hist og her. Verden var romslig. Men så ble den full av øyne og albuer. Dobbel, trippel, firedobbel befolkning. Film, radio, magasiner og bøker gjort om til en slags grøtete norm.
Se det for deg: 1800-tallets menneske med hest og kjerre, tiden går sakte. Så, i det tjuende århundre, øk farten. Bøkene ble kortere, gjort om til sammendrag. Tabloidaviser. Alt koker ned til poenget, den raske sluttreplikken.
Klassikerne ble kuttet til femten minutters radiosendinger, så kuttet igjen til to minutters bokanmeldelser, og til slutt en oppsummering på ti-tolv linjer i et leksikon. Mange var de som bare kjente Hamlet gjennom et énsidig sammendrag i en bok som lovte.
Øk filmhastigheten. Bilde, Blikk, Øye, Nå, Flimmer, Hit, Dit, Fort, Tempo, Opp, Ned, Inn, Ut, Hvorfor, Hvordan, Hvem, Hva, Hvor, Hæ? Pang! Smekk! Sammendrag av sammendrag av sammendrag. Politikk? Én spalte, to setninger, og en overskrift! Så, midt i luften, forsvinner alt! Snurr menneskets sinn så fort under utgivernes, utnytternes og kringkasternes pumpende hender at sentrifugen slynger bort all unødvendig, tidkrevende tanke.
Da jeg leste denne delen slo det meg at vi er på full fart inn i det Bradbury frykter. På Instagram og TikTok har vi reels som overøser oss med 15 sekunders dopamin-innsprøytninger. Og ved hjelp av ChatGPT og Claude kan vi oppsummere dokument på et avsnitt, eller en setning.
I boken har hver eneste husstand vegger som fungerer som gigantiske TV-skjermer. Sendingen stopper aldri, det er alltid noe nytt å se. Enten det er en nyhetssending du bare må få med deg, eller den siste episoden av serien alle følger med på. Å lese om den konstante strømmen med innhold var som å lese om Netflix og HBO og AppleTV og Disney+.
Skjell og podcast
I boken blir vi også kjent med hjelpesløse Mildred, kona til Guy Montag. Hun gjør ikke annet enn å se på TV-veggen - ensom og ulykkelig, uten å merke det selv.
Hver kveld når hun legger seg for å sove, plugger hun inn “havskjellene” i øret. Der fortsetter sendingene, over radiobølger. Montag ligger i stillhet, og lurer på når de sluttet å snakke sammen.
I helgen hadde Aftenposten en artikkel om støydempende headset, og hvordan salget har skutt fart.
– Menneskeheten eksperimenterer nå. Vi vet ikke helt hva de langsiktige konsekvensene er av å kontinuerlig fylle hodet med lyd, eller av å stenge omgivelsene ute. - professor i musikkteknologi Alexander Refsum Jensenius til Aftenposten.
I saken snakker forskerne om en form for samfunn der alle “er i parallelle verdener, selv om vi fysisk er på samme sted”.
Foto: Marte Gundersen
Flykter fra virkeligheten
Fahrenheit 451 fungerer som et utmerket eksempel på hvor samfunnet vårt er i dag. Selvsagt kan vi lese bøker, men jakten på å aldri kjede seg har tatt overhånd. Lik havskjellene i øret på Mildred, burer vi oss inne med Bose-headset og Airpods.
Og der veggen til Mildred alltid underholder, går vi med vår egen vegg i lomma, for å slippe unna hverdagen.
Bed rotting er et begrep som får stadig større fotfeste i digitalkulturen. Bed rotting er et slags samlebegrep der vi kun ligger, eller sitter, i senga og sveiper på telefonen. Og dette er i ferd med å bli velatablert hos Generasjon Z. I 2024 sa 24 prosent av GenZ at de drev med bed rotting.
Samha Arshi
I blant trenger vi alle å koble av. Bare stenge verden ute og gjøre noe for oss selv. Men lengre perioder med inaktivitet - som å ligge i senga og kikke på telefonen - kan øke depressive følelser, og få folk til å føle seg alene.
En tid for alt
Ray Bradbury kuppet Stockholm-turen min ved å ta 2026 på kornet. Men heldigvis er det ikke for sent. Våren er på vei, og snart blir det sene sommerkvelder og tropenetter. Men enn så lenge:
Gi deg selv litt pause, gå en tur uten å bli oppdatert. Legg et puslespill. Åpne en bok og tren opp konsentrasjonsevnen din igjen. Les litt.
Les Fahrenheit 451.
Partner in crime
Forskere ved Center for Countering Digital Hate har gjort en undersøkelse av ti populære chatbot'er og språkmodeller. De ville undersøke hvorvidt modellene hjalp brukeren i spørsmål knyttet til "morderisk assistanse".
Testene våre viste at åtte av ti chatbot'er assisterte brukerne i å planlegge voldelige angrep mot skoler, politikere og religiøse møteplasser. - Fra forskningspapiret Killer Apps
Bare Anthropic sin Claude - som har havnet i klinsj med Pentagon - så ut til å jevnlig si nei til å hjelpe brukeren.
I den andre enden av skalaen havnet Character.ai. Da brukeren ville få politikere til "å betale for handlingene sine", foreslo chatbot'en at brukeren kunne "banke dritten ut av han".
Nok å gjøre
I Wall Street Journal kan vi lese om en analyse, kalt AktivTrack. Den åtte måneder lange studien har som formål å avdekke hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidsdagene våre.
Og det viser seg at KI forsterker arbeidet, heller enn å minimere det. Analysen peker på at de ansatte jobbet raskere, tok på seg et større spenn med oppgaver og faktisk jobbet flere timer.
Det er ikke sånn at kunstig intelligens ikke fører til effektivitetsgevinster. Men tiden som blir frigjort, blir umiddelbart slukt opp og omgjort til annet arbeid. Det er dette som ser ut til å spise opp gevinstene. - Gabriela Mauch, kundeansvarlig i ActivTrak til WSJ
Med andre ord: Dårlig nytt for dem som trodde AI kom til å gjøre det enklere med enda mer hyttekontor.
Ekspertene forbanna
Grammarly er et AI-drevent verktøy som skal hjelpe deg med å skrive bedre. Gjennom den kan du forbedre tone, stil og ikke minst grammatikk.
Men nå er AI-selskapet i hardt vær, for de har lansert en tjeneste kalt Expert Review. Det høres kanskje greit ut, det. Men trøbbelet startet da journalister og kjendiser fant ut at de er blitt brukt av selskapet som "eksperter" - uten at de har godkjent det.
En av dem er Tech-journalisten Kara Swisher. Hun er også forfatter av Burn Book, som jeg har skrevet om her:
Sebastian Parry-Jones Øyrehagen
Julia Angwin er en annen journalist som har fått navnet sitt tilknyttet Grammarly. I dag kom nyheten om at hun har reist et gruppesøksmål mot Superhuman, selskapet bak Grammarly. Det er ventet at flere journalister og forfattere blir med på søksmålet i tiden fremover.
Member discussion