"Fint vær i dag"

"Fint vær i dag"
Photo by Joy Stamp / Unsplash

English version

Værvarslingen nyter godt av kunstig intelligens. AI-forskere får milliarder for å bli Meta-ansatt, en ny chatbot ber deg legge bort telefonen og robotene tar over Amazon-varehusene.

Dette er ukas Kludder!


Europa svetter.

Det var overskriften til TV2 denne uken. I Paris bikket temperaturen 41 grader, og folk tok til fontener byen rundt for å kjøle seg ned. Hetebølgen som treffer Europa er nok en påminnelse om at klimaet endrer seg. 

I den nye klimahverdagen kan værvarslere spille en viktig rolle.



Det er kanskje ikke så rart at nordmenn elsker å snakke om været. Norge har nemlig lenge vært en stormakt innen værmelding og meteorologi. Norske Vilhelm Bjerknes ses på som den moderne værmeldingens opphavsmann. Det var han som, rett etter første verdenskrig, grunnla Bergensskolen, en retning innen meteorologien. I andre verdenskrig spilte norske meteorologer en viktig rolle for Storbritannia, etter at tyskerne begrenset værvarsling for sivile i Norge. Blant de norske meteorologene var Sverre Petterssen. Det var hans nøyaktige værprognoser som gjorde at D-dagen fant sted 6. juni - en dag tyskerne mente været ville være for dårlig til at britene ville invadere.

For min egen del skjønte jeg hvordan Norges innflytelse på værvarslingen sto sterk da jeg bodde i London. Etter å ha hørt at jeg var norsk, nevnte rugbykameratene tre ting de visste om Norge: Solskjær, Ibsen, og yr.no.

Slutt på overraskelser

Værmeldinga er notorisk usikker, sånn har det bare vært. Frem til nå. For det skjer gjennombrudd på rekke og rad som kan sikre at vi aldri mer blir overrasket over styrtregn. Har du ikke paraply og støvler fremover, er det kun din egen feil når regnskyllet kommer.

For det er ikke småselskap som utvikler værvarslingstjenester nå: Google DeepMind, med GenCast, og Huawei, med Pangu-Weather, har begge laget AI-modeller som kan forutsi været. Men det er Microsoft som foreløpig går seirende ut av værvarsel-racet.

Bill Gates-selskapet har lansert en modell kalt Aurora, og den kan forutse 10-dagers værvarsel i mindre skala enn konkurrentene. Enkelt forklart betyr dette at Aurora kan "se" været med et større forstørrelsesglass enn andre AI-modeller. Det gjør prognosene mer nøyaktige for akkurat det området du prøver å hente værdata på.

Mer enn bare været

Men til forskjell fra de andre modellene, er ikke Aurora bare en værvarslingsmaskin. Den er bygget som en grunnlagsmodell - ikke ulikt ChatGPT. Det betyr at den kan tilpasses for å løse ulike oppgaver som benytter seg av værdata.

Blant annet kan Aurora forutsi mengden luftforurensning i et område, estimere bølger og advare om tropiske stormer. Men det som gjør modellen spesiell er at den ikke bare forstår atmosfæren; den forstår hele jordsystemet, og det åpner opp muligheter. I følge New York Times har et oppstartsselskap allerede trent modellen til å kunne forutsi hvordan markedet for fornybar energi vil utvikle seg fremover.

Skjer fort

Det europeiske værsenteret (ECMWF) er verdensledende på å varsle globale værforhold noen uker frem i tid. I februar tok de i bruk verdens første fullt operative værvarslingssystem drevet av kunstig intelligens.

De nye AI-varslene er langt enklere, raskere og billigere å produsere enn tradisjonelle værmeldinger. I de fleste tilfeller er de også mer nøyaktige. Der vi før trengte store team med eksperter og enormt dyre supermaskiner, kan man lage de samme værmeldingene på en vanlig laptop.

Innovasjonen åpner dører for at også fattigere land som ikke har råd til egne værvarslingstjenester eller kraftige datamaskiner kan benytte seg av tjenester. Nå kan de lage sine egne værmeldinger mye billigere og enklere. Og dette er et stort gjennombrudd, all den tid værvarsling er kritisk viktig for blant annet transport, landbruk og industri.

En måned senere publiserte forskere fra The University of Cambridge en artikkel om sin modell Aardvark Weather. De sier at deres modell vil kunne senke kostnadene drastisk, og tilgjengeliggjøre utviklingen av tilpassede værmodeller. 

- Værvarslingssystemene vi alle er avhengige av har blitt utviklet over flere tiår, men på bare 18 måneder har vi klart å bygge noe som kan konkurrere med de beste av disse systemene, ved å bruke bare en tidel av dataene og som kan kjøres på en vanlig datamaskin. - Richard Turner, professor ved Cambridge Department of Engineering, og forsker for værvarsling ved Alan Turing Institute.

Et vendepunkt

Men ingen AI-modell funker uten datasett. Dr. Perdikaris var involvert i Aurora-prosjektet. Til New York Times utrykker han bekymring for Trump-administrasjonen sine kutt i etater som håndterer værdata. 

… Det kan hemme videre forbedringer i AI-verktøy for værvarsling, fordi føderale datasett og modeller er kritiske for å utvikle og forbedre AI-modeller, - Dr. Perdikaris.

Kunstig intelligens er både skremmende, og ekstremt spennende. Sverre Petterssen gjorde sine utregninger i det som ble et vendepunkt i andre verdenskrig. Nå har meteorologfaget tatt nye steg. Gjennom Aurora har Microsoft åpnet opp feltet og lagt til rette for spesialtilpassede verktøy.

Det kan, dessverre,  vise seg å bli uvurderlig i en verden der temperaturene stiger, varmerekorder slås og klimakrisen får stadig mindre oppmerksomhet.



Flere Amazon-roboter

Amazaon har brukt år på å automatisere arbeidsoppgaver ved lagrene sine. Nå har Bezos satt inn mer enn én million roboter på disse arbeidsplassene, i følger Wall Street Journal. Dette er det høyeste antallet de noensinne har hatt og nær antallet menneskelige arbeidere ved anleggene.

Nå hevder selskapet at 75 prosent av alle leveranser verden rundt har roboter involvert.


Flere AI-buddies inntar markedet

Forskning viser at mange bruker chatbotter for emosjonelle behov, og at interaksjonene kan noen ganger vise seg å være problematiske for folks psykiske helse. Du kan lese mer om det i denne Kludder-posten.

I forrige uke kunne Anthropic, selskapet bak chatbotten Claude, fortelle at nesten tre prosent av interaksjonene er brukere som prøver å oppfylle et psykologisk behov som å søke råd, ha selskap eller inngå romantiske rollespill.

Men nå har en ny AI-chatbot kommet på banen. Med sine 100 000 månedlige brukere har oppstartsselskapet Portola funnet et marked: Unge kvinner. Gjennom en app kan du bygge din egen Tolan, en liten alien-blob som blir vennen din. Men til forskjell fra andre chat-boter, er Tolan programmert til å unngå seksuell og romantisk adferd. Den minner deg også på å gjøre tingene du liker, som å lese bok eller gå tur, og rett og slett legge bort mobilen din iblant. Dersom du vil lese mer om Portola, Tolan og hva de gjør annerledes, anbefales denne artikkelen fra Wired.


Silly season har kommet til AI-bransjen

Det er dårlig stemning mellom OpenAI og Meta om dagen. Jeg var litt skeptisk til å ta med denne nyheten, for det havner mer under sladder, enn en faktisk AI-nyhet. Men det er jo sommer og agurktid!

Mark Zuckerberg og Meta skal bygge en superintelligens lab, med mål om å oppnå generell kunstig intelligens. For å få til det har de lagt seg etter OpenAI's mest anerkjente AI-forskere. Og det er tydelig at det lønner seg å være AI-ekspert: Wired, og flere medier, rapporterer om at Facebook-eieren tilbyr totalpakker på opptil 300 millioner dollar over fire år for å skifte beite. Rett over tre milliarder for et jobbskifte, der altså.

Dette er usant. Størrelsen og strukturen på disse pakkene har blitt feilaktig gjengitt overalt. - Talsperson for Meta, Andy Stone til Wired.

Sebastian Parry-Jones Øyrehagen

Sebastian Parry-Jones Øyrehagen

Skrivehode som er veldig nysgjerrig på tech. Står bak nyhetsbrevet Kludder - som gir deg det du trenger å vite om tech enten det er globalt, nasjonalt eller rett borti høgget.
Oslo