Hva skal vi snakke om nå?

Kludder er tilbake fra sin lille august-pause.

At tiden ikke strekker til, er en unnskyldning som er lett å bruke. Oftest høres den når borettslag og sameier skal velge et nytt, motvillig styre. Men denne gangen gjaldt det for meg, også. Den siste måneden har jeg vært byrådssekretær på miljø og samferdsel i Oslo (og da er det samtidig ryddig å nevne at jeg er styremedlem i Venstre). Dermed har nysgjerrigheten for tech midlertidig måttet vike til fordel for Ruter, Marka, Oslofjorden, parkgater og sykkelveier. Og det har vært en enormt gøyal opplevelse. Men jaggu er det godt å kunne åpne opp et nytt, blankt dokument og skrive om teknologi igjen. 

Teknologi og digitalisering fikk ikke oppmerksomheten den fortjener i årets stortingsvalg. Som jeg skrev om i sommer, fikk jeg rett i at formuesskatten ville bli altoppslukende. Og den politiske debatten dreide seg stort sett om Listhaug eller Støre.

Samtidig markerte Kina 80-års jubileum for seieren over Japan under andre verdenskrig. Den tredje september var det militærfest i gatene. Blant annet ble Ying Ji-missilene, også kalt Eagle Shot vist frem. De er produsert med ett mål for øyet: Å nøytralisere amerikanske marinefartøy. Våpnene er en del av Kinas A2/AD-strategi som handler om å hindre andre nasjoner i å få tilgang til områder. Som for eksempel Taiwanstredet, og det er ingen hemmelighet at Kina er lystne på Taiwan.

Men dette druknet fint i støyen av valgkamp her i hjemlige trakter, for vi har viktigere ting fore. Geir Pollestad vil for eksempel ekstrahere fertile kvinner ut av Oslo så de kan føde på bygda:

Fraværende debatt

Kludder skal ikke være politisk satire, og jeg er fullt klar over at vi nå er faretruende nær nettopp det med denne posten. Kludder skal - og vil alltid - handle om teknologi. Men dette er et beskrivende bilde på hvor fraværende debatten om digitalisering og teknologikappløpet har vært når et nytt Storting skal velges.

Jeg var heldig som fikk delta i to spennende debatter denne valgkampen. Den ene fant sted på Blå, og handlet om digital suverenitet. For er det egentlig håp for at vi kan beholde kontroll over våre egne data? Blant forslagene som blir spilt inn er etableringen av en egen nasjonal skytjeneste. Og det kan kanskje fungere. Samtidig vil det bli uhorvelig dyrt om vi skal ta opp kampen med gigantene som Google og Microsoft på den fronten. Løsningen, slik jeg ser det, er å samarbeide med andre Europeiske land. En europeisk sky, som følger EU-direktiv knyttet til personvern og sikkerhet, kan ha noe for seg. Å samarbeide med andre nasjoner vil være både billigere, og gi økt tilgang på kloke hoder og kompetanse. Dessuten ville vi ikke vært de eneste som gjør noe sånt:

I Latin-Amerika har det chilenske National Center for Artificial Intelligence (CENIA), laget en stor språkmodell med mål om å gi Latin-Amerika teknologisk uavhengighet. Modellen trenes på data fra 20 latinamerikanske land, og Spania. Modellen skal ha et særlig fokus på regionale språk og dialekter. I tillegg skal den forstå kulturelle kontekster unikt for regionen og befolkningen. 

Siden dette er et åpent prosjekt, ønsker vi at andre institusjoner skal kunne bruke det. En gruppe i Colombia kan skreddersy det for skoleutdanningssystemet deres, eller noen i Brasil kunne tilpasset det for helsesektoren. Ideen er å åpne døren for at forskjellige organisasjoner kan generere spesifikke modeller for bestemte områder som landbruk, kultur og andre, sier administrerende direktør i CENIA, Álvaro Soto til WIRED.

Soto har spennende planer for prosjektet, og målet er ambisiøst: At Latin-Amerika ikke lenger kun er forbrukere av ny teknologi, men også en tilbyder og utvikler av nye løsninger. 

Så det er med et hjertesukk at valgkampen braste inn gjennom TV-skjermene våre, uten at digitalisering, teknologi eller sikkerhetspolitikk ble bragt på banen. 

Om fire år vil det være for sent. Da halser vi etter.

Drapet som gikk viralt

I går kveld kom nyheten om at høyreaktivisten i USA, Charlie Kirk, var blitt skutt og drept under et folkemøte i Utah. Hendelsen føyer seg inn i et skummelt mønster; der politisk aktive fra alle sider blir angrepet og drept. Leder i Rød Ungdom, Amrit Kaur, la fort ut en video der hun godtet seg over angrepet på Kirk. Forklaringen hennes var at hun ble "revet med av memes". Men å se en video der blodet spruter ut av halsen på et menneske er ikke noe man skal la seg rive med av. To timer etter han ble skutt, ble Kirk erklært død. På den tiden hadde videoer av hendelsen fått over 11 millioner seere, i følge en artikkel av The New York Times.

Dette er første gang en så anerkjent person har blitt myrdet på en så offentlig måte og spredd på denne måten i sosiale medier, sier strategidirektør ved Digital Forensic Research Lab of the Atlantic Council, Emerson Brooking til New York Times.

Klippet av skytingen ble delt på Instagram, Threads, Youtube og Telegram.

Anthropic punger ut

jeg har tidligere skrevet om Anthropic og søksmålet mot dem fra forfattere for brudd på opphavsretten. Nå er det klart at selskapet, som står bak språkmodellen Claude, punger ut tre tusen dollar per bok de har piratkopiert i et forlik med forfatterne. Totalen utgjør over 1.5 milliarder dollar, og dommen er ventet å sette presedens for hvordan lignende saker blir behandlet i fremtiden.