7 min read

KI-vasking: Er kunstig intelligens bare en unnskyldning for oppsigelser?

Selskap i New York nekter for at KI står bak nedbemanninger. Men til aksjonærene fortelles en helt annen historie.
KI-vasking: Er kunstig intelligens bare en unnskyldning for oppsigelser?
Photo by Antonio Feregrino / Unsplash

Click here for the English version:

AI-Washing: Are Tech Layoffs Really Caused by AI?
Tech companies blamed AI for 150,000+ job cuts — but in New York, not one has officially listed automation as the reason. What’s really going on?

Det er ikke lenge siden arbeidsmarkedet innenfor teknologi og oppstartsselskap var helt bananas. Jeg var selv en del av denne postpandemiske jappetiden. I 2021 og 2022 jobbet jeg som rekrutterer mot oppstart- og vekstselskap i Norge.

Lønningene som ble lovet var svært gode, og ofte lurte jeg på hvordan i alle dager et selskap med knapt noe som helst i omsetning kunne ta seg råd til å ansette den typen “premiumkandidater”. Å finne kandidater var vanskelig. Arbeidstakere hadde det for godt der de var, og mangelen på kompetanse dro opp lønnspakkene.

Men dette var ingenting i forhold til hva jeg kunne lese om på andre siden av Atlanteren. I USA var det ikke lenger gründere som pitchet investorer, men motsatt. Investorene ble stilt til veggs om hvorfor et selskap skulle ta i mot deres penger fremfor noen andres. Bare i 2021 hentet amerikanske oppstartsselskap over 330 milliarder dollar - mer enn en dobling fra året før.

OpenSea, en plattform der du kunne kjøpe NFT’er (du husker vel dem?), var verdsatt til over 13 milliarder dollar. En helt enorm verdivurdering når du tar i betraktning at selskapet bare hadde 90 ansatte.

NFT-boomen: Kunsten som forsvant
Ingenting symboliserte NFT-galskapen bedre enn Bored Ape Yacht Club. Til og med artisten Kygo punget ut én million kroner for sin digitale ape. I dag er den verdt rundt 250 000 kroner – et tydelig frampek om hvordan det har gått med NFT-markedet.

Jeg husker en artikkel fra The New York Times i 2022 der investorer var intervjuet:

Den krukken med gull i enden av regnbuen er større enn noensinne. Nå har du muligheten til å investere i et selskap som blir verdt en billion dollar. - Mike Ghaffary, investor i Canvas Ventures til New York Times i 2022.

Bare god stemning

Kjølvannet av covid-pandemien var tiden der vi kunne lese om nyutdannede utviklere som håvet inn flere millioner årlig. NFT-selskapene badet i penger, og folk spekulerte vilt i den digitale kunsten. Men så dukket mørke skyer opp i horisonten. 

For å holde investorene interesserte, og spekulantene på kroken, ansatte oppstartsselskapene Chief Vibes Officers. Jobben deres var å holde stemningen blant aksjonærer god. Spre gode vibber, rett og slett. Enkelt forklart var vibbe-sjefene dels markedsførere, influensere og kontaktpunktet for investorer. 

Can ‘chief vibes officers’ and NFT influencers keep things positive amid the crypto collapse?
Maintaining a feelgood atmosphere is now a job aimed at keeping prospective investors interested – and distracting holders from a troubled market

Med dette som bakteppe burde vi ha sett at strikken var strukket lengre enn langt.

Masseoppsigelser

Hittil i år står 80 techselskap for nesten 42 000 oppsigelser i følge Layoffs.fyi - en side som sporer oppsigelser innenfor teknologibransjen i USA. Ett av disse selskapene er programvareselskapet Oracle. For en uke siden annonserte selskapet at de skulle kutte flere tusen stillinger.

Oracle cutting thousands in latest layoff round as company continues to ramp AI spending
Oracle has ratcheted up its capital expenditures as it builds data center infrastructure that can handle AI workloads.

Men hvorfor skjer dette?

I Oracle sitt tilfelle er de i en datasenterkamp med giganter som Amazon. Enorme mengder med penger blir brukt på å bygge ut infrastruktur som datasentre.

Vi ser allerede at KI-verktøyene vi skaper og bruker, kombinert med mindre og flatere team, muliggjør en ny måte å jobbe på som fundamentalt endrer hva det betyr å bygge og drive et selskap.

Ordene tilhører Jack Dorsey, best kjent som grunnleggeren av Twitter. I dag leder han Block, som leverer betalingsløsninger for selskap rettet mot forbrukermarkedet. I slutten av februar annonserte han at Block skulle kvitte seg med omtrent 4000 ansatte, omtrent 40 prosent.

KI-vasking

Analyseselskapet Challenger, Gray & Christmas har kartlagt hvorfor selskap kutter i stillinger. I over 150 000 tilfeller ble kunstig intelligens listet opp som grunnen til nedbemanninger. Både Amazon og det sosiale mediet Pinterest har pekt på kunstig intelligens som grunnen til at de nedbemanner.

Jeg begynte å tenke på dette i sommer, da vi kunne lese om en rekke norske virksomheter som nedbemannet. Mange mente KI hadde skylden - uten at det nødvendigvis ble sagt så direkte av selskapene selv. Men plutselig hadde nedbemanninger gått fra noe som tradisjonelt ville bekymret aksjonærer og investorer, til å bli et grep som synliggjorde hvor fremoverlent en virksomhet er. KI ble et “get out of jail free card” som selskap altfor lett benyttet seg av.

De aller fleste selskap er på et sted der KI fremdeles jobbes med og innlemmes i selskapet. Kanskje er det et forebyggende tiltak å sparke ansatte allerede nå, men det er høy risiko å gamble på at KI skal erstatte arbeidsstokken allerede nå.

Spørsmålet jeg stiller meg er: Dersom du har så klokkertro på at KI blir en game changer, hvorfor ikke beholde menneskene samtidig som KI gjør sitt inntog i virksomheten? Det må da gi en helt enorm produktivitetsvekst.

Men jo mer jeg leter etter svar, dess oftere kommer jeg tilbake til at kunstig intelligens er lett å skylde på i en tid det selskapet blir tvunget til å gjøre upopulære grep. 

Molly Kinder har jeg sitert tidligere. Hun jobber i tenketanken Brookings Institution med fokus på kunstig intelligens og arbeidsmarkedet, og virker å være enig med meg. Til The New York Times mener hun at denne typen “AI-washing” sender et signal til markedet om at ledere og selskap

…er cutting-edge, at jeg har tatt i bruk KI og skjønt hvordan vi kan spare penger. - Molly Kinder til New York Times

Er KI grunnen?

I februar kartla Wired, som dekker teknologinyheter i USA, hvor mange virksomheter i New York som har oppgitt KI som grunnen for nedbemanninger.

I New York er selskap pålagt å oppgi hvorfor de nedbemanner, i det som er en WARN-rapport. Blant de opprinnelige sytten valgene finner vi konkurs, oppkjøp, relokalisering og fusjoner. Men i januar 2025 ble enda et valg lagt til: teknologisk innovasjon eller automatisering. 

Det interessante er at blant 162 selskap, med totalt 28 300 oppsigelser er det ingen virksomheter som har huket av for at innovasjon eller automatisering er grunnen til nedbemanning. Blant virksomhetene finner vi Amazon. I juni 2025 publiserte administrerende direktør i selskapet, Andy Jassy, et notat til sine ansatte der han sier:

Når vi nå ruller ut mer generativ KI og KI-agenter, vil det endre måten vi jobber på. Vi trenger færre folk til å gjøre noen av jobbene som gjøres i dag, og flere folk til å gjøre andre typer jobber. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor dette ender opp over tid, men i løpet av de neste årene forventer vi at dette vil redusere vår totale bedriftsstyrke ettersom vi får effektivitetsgevinster fra å bruke KI i hele selskapet. - Andy Jassy, CEO i Amazon.

For meg høres dette ut som et kroneksempel på hvordan teknologisk innovasjon reduserer behovet for menneskelig arbeidskraft.

Derfor er det ekstra interessant å lese hva talskvinne i samme selskap, Kelly Nantel, sier til Wired. Bare noen måneder etter brevet til Jassy hevder Nantel at "KI er ikke årsaken bak det store flertallet" av nedbemanningene, men at målet i stedet er "å redusere lag, øke eierskap og hjelpe til med å redusere byråkrati".

No Company Has Admitted to Replacing Workers With AI in New York
New York state has required companies to disclose if “technological innovation or automation” was the cause of job loss for nearly a year. So far, none has.

Hva skjer egentlig?

Sånn har vi havnet her, i en forvirrende pekelek om fremtidens arbeidsliv. Ingen er egentlig helt sikre på hva som skjer, eller hvorfor.

Kanskje kunstig intelligens fjerner behovet for menneskelig arbeidskraft.

Eller var det bare KI-vasking hele tiden?