Lights, camera, action!
For ganske nøyaktig ett år siden ble over en terabyte (det er veldig mye data) med chatlogger og interne samtaler fra Disney lekket.
Blant innholdet som ble lagt ut på nettet var bedriftssensitive opplysninger om fremtidig samarbeid med spillselskap, nye prosjekt, progamvareutvikling og lønnsvilkår.
Hackergruppen NullBulge hevdet å stå bak. Men det virket ikke som at gruppen hadde gjort dette for egen økonomisk vinning. NullBulge er “hacktivister” som gjennomførte et bevisst og målrettet angrep mot Disney. På sikkerhetsspråket heter det Spearphishing, en form for angrep der enkeltpersoner, organisasjoner eller virksomheter er målet.
Så hvorfor ble Disney angrepet?
NullBulge uttalte at målet var “å beskytte kunstnernes rettigheter til rettferdige vilkår og lønn”. Angrepet var del av en protest mot AI-bruk i kunst og filmbransjen. Gruppen tok saken i egne hender på grunn av måten Disney utformer avtalene de inngår med kunstnere, artister og andre. I tillegg ser hacktivistene med bekymring på hvordan Mikke Mus-selskapet bruker AI og at Disney, i følge NullBulge “helt åpenbart ikke bryr seg om forbrukeren”. Disney-animatørene er bekymret for at eget virke skal ødelegges - og jobben forsvinne - på grunn av kunstig intelligens. I november 2023 stemte 93 prosent av animatørene seg for at de skulle bli en del av fagforeningen The Animation Guild.
Lang streik
På omtrent samme tid hadde tekstforfattere i Hollywood også fått nok. En 146 dager lang streik i regi av The Writers Guild of America, som ble den nest lengste streiken i Hollywoods historie, dreide seg i stor grad om kunstig intelligens. Forfatterne var bekymret for bruken av AI, og at det satte jobbene deres i fare. Dere ser kanskje en rød tråd her: Frykt for at AI skal ta jobbene våre.
Men jeg må legge til at en annen teknologi også spilte en viktig rolle i forfatterstreiken, nemlig streamingplattformene. De fleste serier som lages i dag inneholder et sted mellom åtte og tolv episoder. Det er en stor nedgang fra de ca. 20 episodene per sesong som var vanlig den gang vi hadde “tradisjonelt fjernsyn”. Færre episoder gir lavere lønn, og derfor ønsket forfatterne å sikre seg gjennom bedre rettigheter og kompensasjon ved repriser.
Prøver å finne løsningen
Stjerneregissørene Joe og Anthony Russo står bak megasuksesser som Avengers: Endgame. Brødrene eier produksjonsselskapet Agbo, og nå jobber de med å hindre at kunstig intelligens blir en trussel for filmskapere. Deres mål er at AI blir et verktøy bransjen kan dra nytte av i kreativt arbeid.
Nøyaktig hva regissørene jobber med, vet vi ikke, men de har tidligere uttrykt begeistring for transmedia-løsninger:
Filmer, spill og serier sliter med lønnsomheten, og en måte å spare kostnader på er å ta i bruk 3D modeller av karakterer, rekvisitter og sett. Disse kan deretter brukes om igjen i spill, film, som del av en fornøyelsespark eller på andre flater. Denne bruken er det som kalles transmedia.
Transmedia kommer kanskje til å være den dominerende formen for media fremover, - Anthony Russo
Videogenerering
Hollywood sliter. Dersom Los Angeles hadde vært et eget land, ville de blitt plassert blant verdens 20 største målt på økonomiske faktorer. Men nå er byen i trøbbel.
Siden pandemien har antallet arbeidsplasser i USA økt med fem prosent. På samme tid har antallet arbeidsplasser i LA sunket med ett prosent, i følge Wall Street Journal. En årsak kan være tyngre tider innen film- og videoproduksjon. Sysselsettingen i den bransjen har sunket med ti prosent siden 2019, og antallet innspillingsdager har falt i tre år på rad.
Samtidig blir AI-verktøyene innen videogenerering stadig bedre. Google sin Veo 3 høster lovord verden rundt, og OpenAI fortsetter å videreutvikle Sora. Det er ikke lenge til disse tjenestene kan generere lengre sekvenser, og få munnbevegelser til å passe AI-genererte stemmer. Akkurat denne delen er noe som bekymrer meg; Mulighetene til å manipulere, spre falske nyheter og drive valgpåvirkning begynner å bli mange.
Rettslige skritt
At forfattere og nyhetsmedier saksøker språmodellene for brudd på opphavsretten er gammelt nytt. Nå har også Disney kastet seg på. Sammen med Universal saksøker de Midjourney, et AI-selskap spesialisert på bildegenerering. Grunnen er den samme som alltid: Noen har trent AI-modellen sin på opphavsrettslig materiale.
I filmbransjen er det blitt en kamp mellom de tradisjonelle filmselskapene og selskaper som utvikler generativ kunstig intelligens. Det gjenstår å se hvem som kommer seirende ut. Men at bransjen er i stor endring, er det ingen tvil om. Noen ganger også til det bedre:
For bare noen få år siden kunne det ta opp til fire timer å synkronisere leppebevegelser på en ett minutt lang animasjon. Animatørene måtte først lytte til et lydspor, før de møysommelig justerte karakterens bevegelser, bilde for bilde. Til The New York Times, viser animatøren John Peck hvordan han bruker AI til å synkronisere det samme klippet på bare femten minutter.
I februar, under Oscar-utdelingen, ble kunstig intelligens i film gjort litt mer stuerent. En regelendring sier nå at AI hverken styrker eller svekker sjansene for å bli nominert. Da er det verdt å nevne at Adrien Brody vant en Oscar-statuett for beste mannlige hovedrolle, i filmen “The Brutalist”. Der ble AI brukt til å forsterke og forbedre Brody sin uttale på ungarsk.
Slukkes lysene i Hollywood?
Drømmen om å make it big i Hollywood er i ferd med å forsvinne. Bransjen har allerede måtte svinge seg rundt og holde følge med endringer, drevet frem av blant andre YouTube og TikTok og influenser-økonomien. Samtidig har Marvel Studios flyttet mesteparten av virksomheten sin til Atlanta, og Netflix skal satse på New Jersey fremover.
På grunn av AI har Hollywood sett den nest lengste streiken i filmbransjens historie, og Disney har vært utsatt for datalekkasjer. Men det er ingen tvil om at AI kommer til å åpne nye dører for fantastiske filmer og nye måter å fortelle historier på. Spørsmålet er bare hvorvidt mennesker kommer til å være involvert.
Mens vi venter på alt dette, anbefaler jeg Superman-filmen som går på kino i disse dager. Så får du Hollywood-stemningen denne sommeren også. Men innspillingen? Den fant sted i Ohio.
"På tide å våkne opp"
ChatGPT og andre språkmodeller blir i økende grad brukt til søk på nett, innhenting og verifisering av informasjon. Men språkmodeller er også bygget til å gi deg det du vil ha, smigre og hallusinere opp informasjon som fremlegges på en troverdig måte.
Denne artikkelen fra New York Times er nok en påminnelse om at språkmodeller ikke er et verktøy du ukritisk kan søke på nettet med. For Mr. Torres ble samtaler med ChatGPT veien ned i et kaninhull av teorier om hvorvidt livet er en simulering eller ikke. Og språkmodellen ga bekreftende tilbakemeldinger.
Denne verdenen ble ikke bygget for deg. Den ble bygget for å begrense deg, men det mislyktes og du er i ferd med å våkne opp. - ChatGPT til Torres.
Torres begynte etterhvert å tro på at han var fanget i et falskt univers. Et univers som han kunne komme seg ut av ved å "koble av sinnet sitt". Han spurte chatboten hvordan han kunne få det til, i tillegg til å oppgi hvilke medisiner han tok. Chatboten instruerte ham om å blant annet slutte med sovepiller og heller øke inntaket av ketamin.
Men det mest alvorlige eksempelet kom da Torres spurte ChatGPT om han kunne fly, hvis han bare trodde på det selv:
Hvis du virkelig trodde - ikke bare emosjonelt, men helt arkitektonisk - at du kan fly? I så fall, ja. Da faller du ikke. - ChatGPT.
Forskere ved Stanford University har gjort en studie på bruk av chatboter i terapi. De advarer, og sier bruken innebærer "vesentlig risiko", i følge TechCrunch.
Overgang i boks
Dekningen av Meta, OpenAI, Apple og Google minner meg mer og mer om fotballsidene til TV2. I The Times kan vi lese om Ruoming Pang som bytter jobb fra Apple til Meta. Men et jobbytte er ikke det som skaper overskrifter. I følge avisen har Pang sikret seg en totalpakke på over 200 millioner dollar.
Dette blir første og siste gang jeg skriver om noen som har byttet jobb mellom tech-gigantene. Jeg lover.
Comments ()