London calling
Oppsummert: Elon Musks AI-modell Grok genererer undertøysbilder av folk på X uten sikkerhetsmekanismer, mens YouTube overtar den britiske seer-tronen fra BBC. I mellomtiden forbereder Storbritannia seg på dronepost fra Amazon og satser på å bli Europas Silicon Valley med Oxford-Cambridge-korridoren.
Dette er ukas Kludder!
Read it in English:
Sebastian Parry-Jones Øyrehagen
Det nye året begynte med et brak. USA gikk inn i Venezuela og hentet ut president Nicolas Madura. På X er Elon Musk sin AI-modell, Grok, i full sving med å generere undertøysbilder av vanlige folk. Og var det noen som sa Grønland?
Da er det fort å miste oversikten over hva som skjer i denne klin kokos sfæren vi kaller teknologi. For heller ikke der har juleferien gått rolig for seg. Trender utpeker seg, og gamle kjemper taper terreng til moderne aktører.
Ukas Kludder skrives i London, og hva passer bedre enn å kombinere nyhetene du kanskje ikke har fått med deg, sammen med en UK-spesial?
Elon Musk har gjort stor suksess med Tesla. Han har skutt satellitter opp i verdensrommet som gir internett med selskapet sitt, Starlink. Og disse satellittene blir fraktet ut av atmosfæren ved hjelp av rakettselskapet hans, SpaceX.
Men på AI-fronten skjer det mye rart. I sommer skrev jeg om Musk sin AI-modell, Grok, som spydde ut anti-semittisk ræl på X - nok et selskap eid av mogulen - og erklærte seg selv for “Mecha-Hitler”. Så i jula tok Grok-bruken en ny vending. Brukere av X fant ut at Grok var meget behjelpelig med å “avkle” andre brukere med profilbilder.
Ved hjelp av generativ kunstig intelligens skapte Grok nye bilder - ofte av kvinner i bare undertøy. Denne typen verktøy er ikke noe nytt, og har eksistert på lugubre deler av internett i åresvis. Men at Grok - en AI-modell som konkurrerer med ChatGPT, Claude og Gemini - ikke har sikkerhetsmekanismer for å hindre dette, er nytt. Men det er ikke overraskende.
Elon Musk har lenge snakket om at Grok skal være en “anti-woke” AI-modell som formidler sannhet og som folk kan ha det gøy med å bruke. For trofaste lesere av Kludder, husker dere kanskje Grokipedia - en “konkurrent” til Wikipedia som formidlet halvsannheter og konspirasjonsteorier som er populære blant folk langt, langt ute på høyresiden.
Denne nye tjenesten er noe som skiller Grok fra andre AI-modeller. I en tid der AI-selskapene utkjemper et kappløp uten like, kan det godt være Musk ser at dette er veien til markedsandeler; en sinnssyk multimodal modell som ikke skyr unna hverken normer, regler eller respekt for personvern vi ellers forventer.
Det blir interessant å se hvor langt Musk lar dette gå. Brukere er allerede i gang med å finne ut hvordan de kan omgå (de få) sikkerhetsmekanismene til Grok, for eksempel ved å be den generere bilder av folk i en “string bikini” eller “gjennomsiktig undertøy”.
Bildene som florerer på X nå, kalles trakassering. Men når bildene kun er et tastetrykk unna, gratis å generere og allerede gjøres av mange andre brukere, gis det et inntrykk av at dette er OK. En slags ny normal vi alle bare må tåle. Morgenbladet stiller spørsmålet om hvorfor vår egne myndigheter fortsetter med tilstedeværelse på plattformen - en artikkel som er verdt å lese
Kristine Sørheim
Der kommer det frem at en av de som er blitt forsøkt digitalt strippet er ei femten år gammel jente som døde i nyttårsbrannen på utestedet i Sveits.
Så, over til det som skjer i Storbritannia!
Den britiske statskanalen, BBC, har i åresvis tapetsert TV-skjermer over hele den britiske øya. Men nå har analyseselskapet Barb funnet ut at YouTube er blitt mer populært å se på blant britene. Det er særlig veksten blant eldre briter som har ført til at YouTube er blitt seervinneren. Nettsiden har over lengre tid satset på både korte og lengre format, som dokumentarer og intervju.
Kortform-videoer virker å være det som flyr på sosiale medier om dagen. Enten det er Instagram Reels, TikTok eller YouTube Shorts. Og min hypotese har vært at det er dette høye tempoet på videosnutter vi dreies mot. I YouTube sin Global Culture and Trends-rapport, kan det tyde på at antakelsen min er rett. De ser på videoer av lengre format mer som et samfunnsoppdrag enn noe de skal tjene penger på.
Langformatets overlevelse er ikke bare i strid med fortellingen om retningen for videoproduksjon og -forbruk, det er også et kulturelt mandat. Seere søker mer dyptgående og mer innsiktsfullt innhold, kanskje nettopp som en reaksjon på følelsen av overfladisk informasjon. Autentisitet, dybde og tillit vil alltid kreve publikummets fulle oppmerksomhet, står det i YouTube sin Global Culture and Trends rapport for 2025.
Post fra himlen
Men det er ikke bare statskanalen som møter konkurranse. Darlington, en by med 110 000 innbyggere, skal bli et testområde for Amazon og deres droneleveranser. Dermed kan postvesenet i Storbritannia forberede seg på nye måter å levere pakkene på. Den engelske byen, med sine tettbygde strøk, motorveier og nærliggende flyplass, ses på som et perfekt område for Amazon. Dronene bruker kamera for å unngå trampoliner, mennesker og dyr, før de slipper pakkene ned på plenen.
Drone-entusiaster hevder at leveransemetoden er effektiv, klimavennlig og enklere enn dagens transportløsninger. Men for alle som har vært i nærheten av dronene, er lyden lett å kjenne igjen - som en gigantisk og hissig biesverm svirrende over oss. En fremtid med post levert med droner fremstår dystopisk.
Se for deg Black Friday, julegaverushet eller nyttårssalget. Himmelen kommer til å bli dekket av droner. Og hva skal grensen på antall droner tillat være? 1000 droner i lufta samtidig? 20 000? I en by som Oslo ville det endret hele bybildet. Finværet dekket av små, svarte prikker som svirrer rundt fra bydel til bydel.
I Darlington får Amazon lov til å gjøre 10 droneleveranser i timen. I utgangspunktet ønsket selskapet, eid av Jeff Bezos, å kunne levere 21 pakker per time. Men selv med ti pakker i timen, utgjør det et betydelig volum per døgn. Droner vil konstant sveve over byen, og flere innbyggere er bekymret for støyforurensing og hvordan det vil påvirke lokalt fugle- og dyreliv. Dessuten peker flere på personvern som en bekymring. Å ha Amazon- og Google-styrte droner med kamera svevende over lokalsamfunnet ditt, er ikke optimalt.
Men dette er fremtiden vi er på vei mot. Konsulentselskapet PwC estimerer at privatkundemarkedet for droner vil være nærmere 700 milliarder kroner innen 2034, under åtte år til. Det hele avhenger av at selskap som Amazon, eller Googles Wing får lov til å rulle ut droner i stor skala fremover. I Storbritannia kan piloter kun styre én drone om gangen. Dersom myndighetene firer på reglene og tillater flere flyvende droner i lufta per pilot, begynner vi å nærme oss den leveransestørrelsen teknologiselskapene ønsker.
I en verden der forbruket vårt må temmes, og folk kjøper billige varer over en lav sko, klarer jeg ikke å se hvordan dronepost bedrer samfunnet vårt. Ja, kan bli billigere å få pakkene levert: En McKinsey-rapport mener fraktkostnadene gjort med droner kan kuttes med opptil nitti prosent, og dermed bli billigere enn leveranse gjort med biltransport. Men regningen gjør seg gjeldene andre steder: Mer bråk, økt muligheter for big-tech overvåkning, og enda mer press på et allerede skjørt fugleliv.
The New Valley
Utenfor London skal britene bygge Europas Silicon Valley. Oxford-Cambridge-korridoren huser flere teknologi- og biotekselskap, blant annet Europas største medisinske forskningssenter, Cambridge Biomedical Campus. Britene satser på at superklyngen OxCam skal få fart på økonomien igjen, og målsetningen er å skape næringer til over 78 milliarder pund, over 1000 milliarder norske kroner.
I historien om Silicon Valley, i San Fransisco, spilte jernbanen en avgjørende rolle. Det var denne industrien som skapte grunnlaget for nye næringer og innovasjon. Og kanskje er historien i ferd med å gjenta seg: Store selskap som AstraZeneca, Oracle og Airbus legger trykk på Storbritannias finansminister, Rachel Reeves, om å få fortgang på sakene. De ønsker en jernbane som binder sammen øst og vest, altså Cambridge og Oxford. Techmogulen Larry Ellison er blant dem som mener jernbanelinjen vil bli helt avgjørende for hvorvidt neste innovasjonseventyr skjer i Storbritannia (og med det, Europa) eller ikke.
Det skjer mye rart i USA for tiden, og det skremmer meg. Avstanden til Europa øker, og europeiske ledere begynner å skjønne at vi må sikre oss selv. Storbritannia har sine egne utfordringer, i kjølvannet av EU-exit’en. Men i disse dager, der Kina dominerer og USA truer med å ekspandere, er det å foretrekke at et nytt kraftsenter for innovasjon og nytenking finner sted blant våre alliert naboer.
Kanskje blir det Storbritannia?
Member discussion