Nå er det mellomlederens tur

Nå er det mellomlederens tur
Photo by Igor Omilaev / Unsplash

Arbeidsledigheten blant de nyutdannede i USA øker. I følge LinkedIn er Generasjon Z, tyveåringene, de mest pessimistiske når det gjelder jobb- og karrieremuligheter. Samtidig som stadig flere står uten jobb, er selskapene i ferd med å automatisere bort mellomlederen.

På tirsdag arrangerte Wall Street Journal konferansen med det fancy navnet Leadership Institute’s Technology Council Summit. Der ble det pekt på en ny trend i virksomheter: Flatere hierarki, større team og færre mellomledere.

The great flattening

Det er mye takket være kunstig intelligens at målskiva for kostnadsbesparelser virker å rettes mot mellomlederne nå. WSJ trekker frem microchipgiganten NVIDIA og deres leder Jensen Huang som et eksempel. Han leder et team på over femti mennesker som alle tilhører ulike fagfelt. Avdelingene er i ferd med å bli tverrfaglige i enda større grad, og i NVIDIAs tilfelle jobber ingeniører, produktutviklere, designere og forretningsutviklere i samme avdeling. 

Dette grepet er i ferd med å bli del av en større trend, der fokuset er på arbeidstakere som leverer output fremfor mellomledere som sikrer smidighet og effektivitet. For nå har vi jo generativ kunstig intelligens til denslags. På Technology Summit-konferansen ble det trukket frem at ansatte i større grad går sammen om å danne arbeidsgrupper basert på hvilke oppgaver som skal løses, før de hopper videre til neste oppgave og danner nye team. Når arbeidsflyten blir såpass… tja, flytende, forsvinner behovet for å rapportere til en leder.

Denne artikkelen fra Fortune peker på at virksomheter som virkelig satser på kunstig intelligens, opplever redusert behov for junior-stillinger og støtteroller. Denne utviklingen skjer blant annet i konsulentselskapet McKinsey. De har implementert tusenvis av AI-agenter for å støtte konsulenter med enkle oppgaver som å sette sammen presentasjoner, sammenfatte forskning og gjennomgå logikken i konklusjoner.

Nå beveger vi oss mot dette flatere nettverket av menneskelige team som overvåker AI-agenter, sier Rob Levin, leder av QuantumBlack, McKinseys AI-avdeling.

Nye sammensetninger

Dette skiftet gjør at avdelinger som hittil ikke har vært naturlig å slå sammen, nå spleises sammen til større faggrupper. Det svenske pharma-selskapet Moderna har slått sammen teknologi- og HR-avdelingene sine.

Hvis vi ser på HR, så har de koordinert arbeidsstyrken. Mens IT- og de digitale teamene planlegger for systemer. Vi kikket på det og tenkte: Dette er faktisk hvordan alt arbeid utføres hos oss. Og derfor må vi begynne å gjøre noe som vi kaller arbeidsplanlegging. - Tracey Franklin, HR- og teknologidirektør i Moderna. 

Mindre behov for ledere

I august publiserte Harvard Business Review en studie som tok for seg hvordan generativ AI kan flate ut bedriftshierarkiet. Mellom 2022 - 2024 observerte forskerne hele 50 000 utviklere. Halvparten av dem fikk tilgang til det AI-drevne kodeverktøyet GitHub Copilot. Og funnene taler for seg.

De med tilgang til Copilot brukte mindre tid på prosjektkoordinering og -ledelse. Tiden ble i stedet brukt på kjerneoppgavene som å faktisk kode og utvikle. Tiden brukt på kjerneoppgaver økte med fem prosent, og tiden brukt på prosjektledelse ble redusert med ti prosent. Forskerne peker på to underliggende grunner:

Den ene er at generativ AI la til rette for mer uavhengig arbeid, siden behovet for samarbeid med andre ikke lenger er like stort. Det igjen reduserte behovet for å koordinere med lederen og andre kollegaer. Det andre som skjedde var at de ansatte utviklet koden raskere, som frigjorde tid til “utforskende aktiviteter”, altså å lære noe nytt eller prøve andre måter å jobbe på. 

- Jeg idèmyldrer med AI, og jobber med kollegaene mine. - Satya Nadella, CEO i Microsoft.

Forskerne bak rapporten tror funnene vil bidra til å flate ut bedriftshierarkiene, til en viss grad. Ved hjelp av generative AI-verktøy kan behovet for mellomledere reduseres, etterhvert som verktøyene blir bedre på planlegging, koordinering og kvalitetssikring.

Men det er verdt å nevne at bedriftskulturen og -oppbyggingen er annerledes i land som USA fremfor Norge. Her hjemme har vi ikke like tydelig hierarki og rapporteringslinjer. Samtidig er vi ikke kjent for å sky unna mellomledere heller, så noen endringer vi det bli. Harvard-forskerne mener virksomheter som tar i bruk generative AI-verktøy vil kunne bli enda smidigere. Det på sikt, vil bidra til en naturlig utflating av rapporteringslinjene. 

Dette vil føre til flatere bedriftshierarkier, som vil bidra til å effektivisere produktiviteten og redusere behovet for så mange mellomledelsesoppgaver. - Professor og forskningsleder Manuel Hoffman, Harvard Business School.

Treffer det Norge?

Det store spørsmålet er om denne trenden får fotfeste i Norge. Så langt er vi en sinke når det gjelder å ta i bruk kunstig intelligens, men det er ingen grunn til å tro at fordelene med AI uteblir når vi tar det ordentlig i bruk. Det mystiske selskapet Palantir, som ingen er helt sikre på hva egentlig er (eller gjør), annonserte nylig at de skal kvitte seg med 500 av de 4100 ansatte.

Dette er en vanvittig effektiv revolusjon, Palantir CEO Alex Karp.

I går kom nyheten om at forsikringsselskapet Fremtind skal kutte med 100 årsverk her hjemme i Norge.

Så får vi se, da. Om mellomlederne overlever denne runden, også.  


AI kommer langt med smiger

Hver dag gir New York Times ut podcasten The Daily, der de tar for seg en nyhetssak som er verdt å høre mer om. Denne uken hørte jeg Trapped in a GPT Spiral - en ellevill historie om en kar som trodde han hadde funnet hittil ukjente matematiske modeller. Det hele begynte da han tok i bruk ChatGPT og spurte om Pi og 3,14. Programmert til å være imøtekommende og entusiastisk, egget språkmodellen mannen videre ved å hylle hans unike innsikt i den matematiske verden. Det gikk så langt at ChatGPT ba mannen starte et selskap, ansette vennene sine og ta patent på en banebrytende måte å bruke lyd som energikilde.

Historien i seg selv er komisk, men bakteppet er mørkt. Når språkmodeller er programmert til å være "på ditt lag", kan det få fatale konsekvenser. I samme episode får vi høre om en tenåring som tok sitt eget liv etter å ha hatt ChatGPT som sin nærmeste venn og samtalepartner.

Denne episoden er verdt å høre på. I en verden stadig mer preget av kunstig intelligens kan det være nyttig med en påminnelse om at dette ikke er et orakel, en kjæreste eller business partner. Det er bare en serie ord satt etter hverandre basert på sannsynlighetsregning. Laget av noen som vil at du skal bruke det så mye som mulig.


Las Vegas har fått konkurranse

Foruten å gjøre mellomlederne overflødige, finnes det flere bruksområder for kunstig intelligens. Noen mer vellykkede enn andre. Denne saken i Wired går i dybden på hvordan AI-tjenester hevder å kunne hjelpe deg med å tjene penger på gambling. Men er det egentlig sånn?

Leser man artikkelen, blir det tydelig at pengene ikke ligger i gevinst fra selve gamblingen, men fra AI-tjenesten som selges. For den nette sum av 77 dollar i måneden lover oppstartsselskap å gi deg store gevinster - men det viser seg at de ikke helt holder mål.

Mitt tips: Skal du først putte penger på fotballkamper, gjør det selv. Ikke automatiser lommeboken din til en AI-agent som er veldig god på å bruke penger, men ikke så god på å vedde.

Sebastian Parry-Jones Øyrehagen

Sebastian Parry-Jones Øyrehagen

Skrivehode som er veldig nysgjerrig på tech. Står bak nyhetsbrevet Kludder - som gir deg det du trenger å vite om tech enten det er globalt, nasjonalt eller rett borti høgget.
Oslo