NFT-boomen: Kunsten som forsvant

You can find the English version here

Hva skjedde med kryptokunsten som herjet under pandemien? Jeff Bezos og Donald Trump måtte bare prate litt. En smartring som avslører utroskap, et skummelt skifte i amerikansk arbeidsmarked, og ikke minst - derfor bør du si takk til AI'en din.

Dette er ukas Kludder!

Pandemien; en merkelig tid der renten raste nedover, lunsjpraten skjedde på Teams og det var forbudt å dra på hytta. 

Da nordmenn plutselig satt inne med mer penger enn vanlig, begynte de å se seg om etter steder å plassere dem. Ifølge AksjeNorge økte antallet norske aksjonærer med hele 90 000 bare i 2020. Men aksjer, fond og krypto var bare begynnelsen.

Et nytt fenomen vekket nysgjerrigheten vår: Non-fungible tokens – eller NFT-er som de fleste kaller dem. Men hva er egentlig en NFT? Enkelt forklart er det en digital fil med unike identifikasjonskoder på en blokkjede som gjør at akkurat din fil er beviselig unik. Tenk på det som et digitalt ekthetssertifikat.

Fra obskur teknologi til milliardindustri

Den første NFT-en, kalt "Quantum", ble faktisk skapt allerede i 2014. Men det skulle ta seks år før teknologien virkelig fikk vind i seilene.

For i 2020 skjedde to ting. Først tvang pandemien oss inn på digitale møteplasser. Twitter og den nye lydblogg-plattformen Clubhouse ble steder der folk kunne henge og snakke med likesinnede. På disse arenaene hadde NFT-entusiaster allerede etablert seg. Var du innom Twitter i 2020, kunne du knapt unngå innlegg relatert til NFT-er.

Det andre avgjørende øyeblikket kom da kunstneren Mike Winkleman – bedre kjent som Beeple – skapte sjokkbølger i kunstverdenen. Han solgte et digitalt kunstverk gjennom det prestisjetunge auksjonshuset Christie's for svimlende 69 millioner dollar. Det mest han tidligere hadde fått for et fysisk kunstverk var 100 dollar. Denne hendelsen åpnet slusene, og plutselig ville alle surfe på NFT-bølgen.

Det digitale gullrushet

Det hele utviklet seg raskt til et slags digitalt Klondike – et gullrush der alle med internettilgang kunne delta. Eksemplene på galskapen ble stadig mer bisarre:

• Nike solgte en digital joggesko for 134 000 dollar
• Den norske influenseren Oskar Westerlin kjøpte en tegning av en gris for 38 000 kroner, for så å selge den for over en halv million bare fem måneder senere
• New York Times-journalist Kevin Roose solgte et bilde av sin egen spalte for rundt seks millioner kroner

Men ingenting symboliserte NFT-galskapen bedre enn de pikselerte apene. Bored Ape Yacht Club (BAYC) ble statussymboler og hete investeringsobjekter. Til og med artisten Kygo punget ut én million kroner for sin digitale ape. I dag er den samme apen verdt rundt 250 000 kroner – et tydelig frampek om hvordan det har gått med NFT-markedet.

Bobla som sprakk

Pandemiårene skapte perfekte forhold for eksplosiv vekst i NFT-verdenen:

• I 2020 var den samlede NFT-omsetningen på 33 millioner dollar
• I 2021 skyter det til værs og når 13 milliarder dollar
• Toppunktet nås i 2022 med svimlende 57 milliarder dollar i omsetning

Så snudde pila brått nedover. I 2023 stupte handelsvolumet med over 60 prosent, og i 2024 var det nesten ingenting igjen av hypen. Fra høyden på flere titalls milliarder dollar, har salgene i 2024 så vidt passert en milliard dollar.

I dag er det nesten ingen som prater om sin digitale kunst lenger. Men betyr dette at NFT-konseptet er dødt? Ikke nødvendigvis. Som med mange overhypede teknologier, gjennomgår NFT-er det teknologi-entusiaster kaller "the trough of disillusionment" – eller skuffelsens dal. 

Kanskje finner teknologien sin naturlige plass i det digitale økosystemet når støvet har lagt seg.

Nytteverdi

Mens verdiene har stupt og interessen er dalende, har generativ kunstig intelligens tatt over som teknologiens nye kjæledegge. Plutselig ble det mer spennende å generere AI-bilder av seg selv som actionfigur enn å punge ut for pikselert kunst.

Men NFT-teknologien kan brukes til langt mer enn bare digitale samleobjekter. 2025 ser ut til å bli året der fokuset dreies mot "utility NFTs" – tokens med faktisk nytteverdi: Luksusmerker utforsker hvordan NFT-er kan koble digitalt eierskap opp mot fysiske gjenstander. En NFT knyttet en luksusklokke kan fungere som et ekthetssertifikat og hindre forfalskninger. 

Selskaper som Altered Machine State (AMS) og Alethea.ai kobler NFT-er opp mot AI-agenter. Gjennom AMS kan du skape, trene opp og selge AI-agenter som NFT-er. Alethea går enda lenger ved å gjøre AI-agenter menneskelignende, med evne til å vise følelser, ansiktsuttrykk og personlighet i den digitale verden.

NFT-glitchen

Denne uken fikk vi en påminnelse om at selv digitale verdier ikke er immune mot tekniske problemer. 19 000 NFT-er forsvant plutselig fra store handelsplattformer som OpenSea og Blur.

Det digitale motehuset RTFKT (uttales "artefact"), som ble kjøpt av Nike i 2021, brukte Cloudflare sine servere til å lagre NFT-bildene. Da RTFKT ikke fornyet sitt premium-abonnement hos Cloudflare, ble de nedgradert til gratisversjonen – dermed mistet tusenvis av NFT-eiere tilgangen til sine dyrekjøpte kunstverk. Blant disse var CloneX-samlingen utgitt av RTFKT, der den billigste NFT-en kostet over 60 000 dollar. Det gikk ikke mange dagene før Nike ble saksøkt for over 5 millioner dollar av frustrerte NFT-eiere.

Den digitale kunstboomen kom og gikk. Verdier kollapset og folk gikk lei av å se på pikselerte aper. Men kanskje kommer det en ny NFT-bølge – denne gangen med mer fokus på praktisk nytte enn på spekulasjon.

Men denne ukas hendelse er en påminnelse om at selv i den digitale verden er ingenting nødvendigvis permanent. 

Og hvis du fortsatt eier NFT-er, kan det være lurt å sjekke om leverandøren din planlegger å nedgradere til gratisversjoner av sine tjenester i nær fremtid.

Er du sjalu og vil spionere på kjæresten?

Look no further! Datingselskapet Raw har utviklet en smart-ring som de sier skal skape mer tillitsfulle kjærlighetsforhold. Men det spørs om de ikke har tatt overvåkning til et nytt nivå. 

Ringen skal kunne spore tonefall, kroppstemperatur og bevegelser. Dermed kjøres dette inn i kunstig intelligens og genererer et sammendrag. Som går rett til partneren din. Dermed vil du straks kunne se om kjæresten egentlig må jobbe overtid, eller om det er noe annet lumsk på gang.

Skumle greier. 

Ble venner igjen

Denne uken var det hissig stemning mellom det Hvite hus og Amazon. I følge Punchbowl News planla Amazon å skille ut tollkostnader på sine nettsider. På den måten ville forbrukere ha sett hvor mye ekstra de må betale etter at President Donald Trump innførte massiv toll på en rekke kinesiske varer. 

Trumps pressesjef, Leavitt, sparte ikke på kruttet i en pressekonferanse på tirsdag. Der kalte hun Amazon både “fiendtlige” og “politiske”. Men det hjelper å snakke sammen. Etter en liten telefonsamtale mellom Trump og Amazon-grunnlegger Jeff Bezoz var alt rosenrødt igjen.

Jeff Bezos er veldig hyggelig. Han løste problemet fort, og gjorde det rette, sa Donald Trump.

Amazon kommer ikke til å vise tollkostander på sine nettsider. 

One app to rule them all

Sam Altman, mannen bak OpenAI og ChatGPT, har planler om å lage en super-app. På selveste arbeidernes dag, 1.mai, begynner utrullingen av øyescanneren til hans andre selskap, World. Den vesle kula skal kunne scanne irisen din for å sikre at det faktisk er du som skal ha tilgang til nettbank eller annen sensitiv info. Samtidig planlegger World å lansere sin egen telefon, og bankkort.

Altman hevder å være bekymret for mengden svindelforsøk som kunstig intelligens muliggjør, og at øyescanning er den sikreste måten å beskytte verdens befolkning mot svindel på. Nå er det ikke bare onlinedataen din som er spennende. Altman vil også ha biometrisk data. 

Tar AI-jobbene våre?

Jeg har tidligere skrevet om The Great Freeze, en slags stillstand i det amerikanske arbeidsmarkedet. En artikkel i The Atlantic bygger videre på dette. For nå begynner skumle tall å komme ut: Unge, utdannede sliter voldsomt med å finne seg jobb i USA, og artikkelen spekulerer i hvorvidt kunstig intelligens for alvor er i ferd med å endre arbeidsmarkedet.

Anbefaler å lese denne.

Bør vi si takk?

Det virket som om enhver lunsjprat forrige uke handlet om at å si takk og vær så snill til AI-modeller er skadelig for planeten vår. Og det stemmer. Enhver samtale du har med en språkmodell krever masse energi, og nå brukes språkmodeller av flere hundre millioner, flere ganger daglig, hver eneste dag. 

Men denne New York Times-artikkelen peker på noe interessant. Måten du behandler kunstig intelligens på, kan smitte over på hvordan du behandler andre mennesker. 

Vi bygger opp normer for atferden vår, og ved å ha denne typen interaksjon med (AI), kan vi kanskje bli litt bedre eller mer vanemessig orientert mot høflig atferd, sier Dr. Jamie Banks, som forsker på menneskelig interaksjon med AI til New York Times.