Norge henger ikke med
Det er ganske nøyaktig fem måneder siden jeg startet opp Kludder. Nysgjerrigheten for teknologi, og gleden jeg finner i å skrive, ble drivkraften bak det hele. Det har vært med en blanding av bekymring og fascinasjon å se hvordan teknologi blir en stadig større del av våre liv. Og etterhvert skjønte jeg hvor fremtredende teknologi er i det politiske bildet. Nasjoner har kastet seg inn med hud og hår i teknologikappløpet.
Det blir upresist å fremstille teknologi som noe nytt i det globale bildet. Vi har opplevd romkappløp, og denne uken er det 80 år siden atombombene smalt i Hiroshima og Nagasaki og ødela liv i flere generasjoner fremover. Det var teknologi, det også. Forferdelig teknologi.
Men tek som vi vanlige mennesker benytter oss av har tatt større plass. Hvem skulle trodd at Facebook skulle bli et ynglested for desinformasjon og påvirkning? At det samme selskapet i dag kaster lønninger på over en milliard dollar etter forskere innen AI? Eller at Jeff Bezos, som startet opp nettbutikken Amazon, også skulle kjøpe opp avisen The Washington Post og bli en viktig støttespiller for den amerikanske presidenten?
Plutselig er appene vi sveipet og handlet på, blitt til storpolitikk. Og sånn har det fortsatt, i økende tempo frem til i dag. Tech-gigantene stod på (første) rekke og rad da Donald Trump ble president. Man kan mene hva man vil om at de stod bak Trump. Men faktum er at de stod der, et tydelig symbol på makten teknologiselskap har opparbeidet seg.
Feil fokus
Nå nærmer det seg Stortingsvalg (for ordens skyld: Jeg er stortingskandidat for Venstre). Men noen teknologidebatt ser vi ikke. I går kunne vi i Dagens Næringsliv lese overskriften: - Norsk næringsliv er ikke egnet for fremtiden.
Abelia er landsforeningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter, og det er de som står bak utsagnet. Hvert år tar de en sjekk på omstillingsevnen i norsk næringsliv. Nå kan Abelia avsløre at norske selskap ikke bruker penger på forskning og utvikling. Faktisk så bruker strømmetjenesten Spotify mer på forskning og utvikling enn de ti største selskapene på Oslo Børs til sammen.
Men overskriftene ellers handler om formueskatten. Du kan omtrent dele det politiske spekteret ved å se på hvilke partier som er for å fjerne formueskatten, og hvilke som ønsker å beholde det. At nettopp denne debatten tar så stor plass, i en tid der Norges omstillingsevne og konkurransedyktighet svekkes, er i seg selv et symptom på hvorfor Norge havner bakpå.
– Vi sliter også med å tiltrekke oss utenlandske talenter. Der kunne Norge lære av flere land som har innført såkalte tech-visum som skal gjøre det enklere å få ansatt utlendinger med kompetanse, - Øystein Søreide, Administrerende direktør i Abelia til Dagens Næringsliv.
Hva skal til?
I blant kommer det spennende tanker om hvordan Norge kan ta et steg opp når det kommer til konkurransedyktighet. For vi må jo ærlig innrømme; Norge er ikke i toppsjiktet i dag. Èn av disse spennende tankene kommer fra professor emeritus ved NTNU, Knut Anton Mork.
Mork foreslår at Norge bruker en liten del av oljefondet til å bygge et internasjonalt eliteuniversitet i Norge. Universitetene i USA er under press, og Europa ønsker å hente over forskere. Våger Norge å tenke tanken om å gå i front? Å bli det nye forsknings-Klondike? Det burde ikke være helt utopisk å tenke at Norge setter av milliarder til å bygge verdens beste universitet, og på den måten tiltrekke kloke hoder som etablerer seg her i landet. Det kan gi ringvirkninger og skape et forsknings- og innovasjonsmiljø som vi aldri har hatt før. Sterke fagmiljø er attraktivt for virksomheter og deres arbeidsplasser.
Det jeg foreslår, er å bygge en ny universitetsby med bygninger for auditorier, laboratorier, datasentre, kontorer og boliger for internasjonalt ledene professorer og professorspirer. - Knut Anton Mork i Dagens Næringsliv.
Digital suvernitet
Kommentator i Morgenbladet, Lena Lindgren, har skrevet et interessant essay om Norges digitale suverenitet. Lindgren mener vi ikke har kontroll på hvor dataen til norske innbyggere lagres.
Hverken vi eller regjeringen har oversikt over hvordan dataene lagres, eller hva de brukes til. - Lena Lindgren i Morgenbladet.
Hun stiller spørsmålet om hvorvidt nasjonal suverenitet og et reelt demokrati kan eksistere uten digital suverenitet. Det er denne typen spørsmål som må løftes inn i en debatt om teknologi, og hvordan Norge kan styrke sin posisjon. For det finnes en haug av spennende ideer fremmet av folk som Mork og Lindgren, eller organisasjonen Abelia. Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Dataen om deg og meg er ekstremt verdifull for annonsører såvel som autoritære og anti-demokratiske regimer - jeg skulle gjerne hørt hva våre politikere på Stortinget gjør for å beskytte våre digitale spor.
Neste uke er det Arendalsuka. Da kommer digitaliseringsministeren Karianne Tung til å oppfordre oss alle om å hoppe på AI-toget, og ikke bli stående igjen på perrongen. Oppfordringen er god, for i følge Abelia ligger norske virksomheter bakpå med å ta i bruk kunstig intelligens, skytjenester og robotikk. Men vi er nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig.
Digitaliseringsministeren vil gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land innen 2030. Men hva vil det koste oss å nå målet?
Debatten om formuesskatt overskygger alt annet i det som burde vært en superspennende debatt om digitalisering, bruk av teknologi og beskyttelse av persondataen vår. For fakta er at Norge for alvor sakker akterut i en global økonomi:
- Norske virksomheter investerer mindre i forskning- og utvikling enn det gjøres ellers i Norden.
- Vi trenger flere folk til å utvikle nye digitale løsninger.
- Den digitale dataen vår er mer lukrativ enn noensinne, og da må vi ta grep for å beskytte den.
- Norske virksomheter må omfavne ny teknologi i mye større grad enn det gjøres i dag.
Retter vi blikket mot dette, da kan vi endelig få en spennende teknologidebatt.
ChatGPT-5 er her
Det har ligget i kortene en stund, men i dag lanserte OpenAI sin nye versjon av ChatGPT, ChatGPT-5. Selskapet hevder at GPT-5 er "generelt intelligent" og kan svare deg som en doktorgradsekspert på de aller fleste tema.
Open AI forteller at den nye versjonen hallusinerer i mindre grad enn GPT-4, og at ChatGPT nå blir enda bedre på oppgaver innen koding.
Slutt på moroa
Jeg husker en tid der Google fikk oppmerksomhet for å ha en lekesklie på kontoret sitt. Apple-ansatte fikk dekket alle måltider og andre tech-selskap lokket med ubegrenset ferie. Den tiden virker å være forbi. I denne artikkelen fra New York Times får du et godt innblikk i hvordan tidene - og godene - har endret seg for ansatte i Silicon Valley. På den andre siden; når du blir lokket med lønninger på flere hundre millioner dollar går det kanskje greit at lunsjen ikke er gratis lengre.
Comments ()