Optimisten Sam Altman

Uansett hvor mye jeg planlegger, ender jeg opp med å stress-pakke kvelden før ferien begynner. Og da er det mye rart som finner veien inn i kofferten. Men èn ting planlegger jeg alltid: lesestoff. Ferien er tida der vi endelig, i alle fall håper, å få lest ut de spennende bøkene som har stått “på lista” de siste månedene.
Og nå som alle er på vei ut i ferie, bortsett fra meg, som brukte opp ukene mine på Japan-tur i mars, passer det fint med en bokanmeldelse! Vi holder oss selvsagt til tech-sfæren, det er jo tross alt Kludder, dette her. Min forrige anmeldelse av boken Careless People, som du kan lese her, viste seg å være populær. Dermed er det duket for en gjennomgang av boken The Optimist: Sam Altman, OpenAI, and the race to invent the future.
Boken dukket først opp på radaren min i mars. Forfatteren, Keach Hagey, er journalist i Wall Street Journal, og har intervjuet over 250 mennesker i Altmans nærmeste krets, inkludert Sam Altman selv. I ukene før lansering fikk jeg tatt en prat med Hagey, som hadde dette å si om boken da vi snakket i april.
- Kunstig intelligens er et globalt fenomen, men dagens AI-ledere har sitt utspring fra det særegne kulturelle miljøet i Silicon Valley. I boken The Optimist kartlegger jeg hvordan Sam Altman har personifisert denne kulturen helt siden tenårene – hvordan han, for å sitere hans mentor Peter Thiel, befinner seg "i det absolutte episenteret" av Silicon Valley-tidsånden, sier Keach til Kludder.
Droppet ut
Det er ikke rettferdig å sammenligne The Optimist med Careless People. Sarah Wynn-Williams, som skrev om livet på innsiden av Facebook, kunne skrive om sine egne erfaringer. Det ga boka en snert som gjorde den vanskelig å legge fra seg, og tok den helt til topps på bestselgerlistene.
The Optimist, derimot, er en mer tradisjonell biografi. Hagey gjør en god jobb med å kartlegge menneskene rundt Altman, helt fra besteforeldrene og til ex-kjærester, klassekamerater og perifere investorer. For min del kan det gå litt tregt, for Hagey bruker god tid på å legge frem farens arbeid, og hvordan Altman ble sett på som et vidunderbarn fra ung alder. Samtidig hjelper dette med å male et bilde, og gi en forståelse av mannen som står bak OpenAI og etterhvert dominante ChatGPT.
Særlig tyveårene til Altman er godt skrevet. Som nittenåring dropper han ut av studiene for å følge gründer-drømmen. I stedet startet han opp Loopt i 2005, en lokasjonstjeneste som skulle hjelpe deg å finne venner i nærheten. Men Loopt ble aldri suksessen Altman håpet på. I 2012 ble selskapet solgt for $43 millioner.
Eleven som ble toppsjef
Men Loopt ga Altman nyttig erfaring, og det var det “mislykkede” oppstartsselskapet som skulle gi han innpass i Silicon Valley. Gjennom Loopt ble Altman i ung alder kjent med en investor ved navn Paul Graham. I tillegg ble Altman tatt inn i det da ukjente Y Combinator, en inkubator for oppstartsbedrifter som rådgir spennende selskap i hvordan de kan lykkes. Blant selskapene som har gått gjennom YC er AirBnB, Stripe, Reddit og Dropbox. Og det er her historien virkelig begynner.
Hagey skriver detaljert om reisen til Altman; fra å være en ung gründer, til å bli toppsjef for Y Combinator og skape oppstartsfabrikken YC er kjent for i dag. Og dersom du går med en gründerspire i magen, eller bare er nysgjerrig på livet på innsiden av Silicon Valley, er dette god lesning.
Forfatteren klarer å balansere et kritisk blikk på Altman med den inspirerende reisen han har hatt. Hun trekker frem resultatene han har skapt, og den unike evnen han har til å fenge enhver investor han treffer på. For Hagey er ikke alene om å påstå at Sam Altman egentlig ikke er en gründer. Han er en selger. Altmans suksess ligger i å få mennesker med seg. I å snakke på en måte som oser av selvsikkerhet. Et godt eksempel er da han som tyveåring sitter sammenkrøllet i en stol med venture capital-selskapet Sequoia Capital og trollbinder dem med luftige visjoner om hva Loopt kan bli. Det er slik han får Elon Musk med på laget, i oppstarten av OpenAI (et vennskap som forøvrig har gått helt skeis). I samtaler med Musk trekker Altman frem faren verden står overfor, dersom Google skulle vinne racet om kunstig intelligens.
The Optimist: Sam Altman, OpenAI, and the Race to Invent the Future
Forfatter: Keach Hagey
Språk: Engelsk
Sider: 384
Utgivelsesdato: 20.mai 2025
David mot Goliat
Sam Altman tar noen valg som får de fleste til å stusse. Som leder av YC bruker han vel mye energi på å grunnlegge OpenAI. Styret i YC føler seg lurt, og det var ikke bare lykkeønskninger som fulgte Altman ut YC-døren, i det som egentlig - men ikke helt - var en avskjedigelse.
Altmans valg får meg til å tenke; var det egentlig umoralsk og i gråsonen å bruke kontaktnettet i YC for å få OpenAI på beina? Det er åpenbart at Sam Altman vil skape noe stort, gjør det umulige og ta opp kampen med Google. I ettertid kan vi konkludere med at han hvertfall har fått Google til å skjelve. For første gang i Googles historie, opplever de en nedgang i antall søk. Og det er takket være ChatGPT, og språkmodellenes inntreden. Hadde han feilet, kunne vi fort sett på Altman som en useriøs leder, en som lot seg lokke av stadig mer makt.
Machiavellisk
The Optimist har lovet å gi svar på hva som egentlig skjedde i opptakten til 17. november 2023. Innad i OpenAI har hendelsen fått navnet The Blip, der Sam Altman tilsynelatende ut av det blå ble sparket av OpenAI sitt styre. Hagey går i dybden her, og det blir gitt en hel del innsikt man tidligere ikke har hatt. Plutselig står du midt i maktspillet som utartet seg i gangene hos OpenAI. Styremedlemmer konspirerer og kikker seg nervøst over skulderen, i frykt for at hvem som helst kan være en utsendt spion fra Altman selv. Det hele minner meg om HBO-serien Succession, kjent for sine mange styreinntriger og skiftende allianser. For utad fremstår Altman som altruisten selv. Han har ingen eierandeler i OpenAI, som er et ideelt forskningsforetak. Hensikten med OpenAI er å å overvåke utviklingen av kunstig intelligens og sikre et resultat som kommer hele menneskeheten til gode.
Men på innsiden av selskapet er Altman i ferd med å oppnå fullstendig kontroll i selskapet han har forsøkt å gjøre om til et kommersielt selskap.
Våren 2023 varsler en OpenAI-ansatt styret om at selskapet ikke har gode nok sikkerhetsrutiner knyttet til språkmodellene. Et av tiltakene er å nedsette et “sikkerhetsstyre” med representanter fra både OpenAI og samarbeidspartner Microsoft for å sikre at produktene ikke er en fare for samfunnet. Men det viser seg at Altman ikke snakker helt sant når han hevder at tre kommende produkter har blitt godkjent - det viser seg at bare ett av produktene har blitt sendt inn og klarert.
Dermed blir vi kjent med den andre siden av Altman: Han som er tilbøyelig til å ta snarveier for å skaffe seg et konkurransefortrinn. Mannen som gjør at Dario Amodei - og en rekke andre høyt oppe i OpenAI-systemet - forlater selskapet etter å ha uttrykt bekymring for sikkerhetsarbeidet. Amodei er idag en av hovedkonkurrentene til Sam Altman, med Anthropic og språkmodellen Claude.
The Blip
Mira Murati, teknologidirektør i OpenAI, varslet også om Altmans lederskap. Hun mener Altman, som blir oppfattet av mange som konfliktsky, har en enkel dreiebok som han følger: Det begynner med at han sier akkurat det du vil høre, for å få deg med på laget hans. Dersom det ikke fungerer, går han løs på troverdigheten til den ansatte. Ved å hakke løs på kredibiliteten, håpet han å frata all makt og innflytelse den ansatte, eller styremedlemmet, hadde. Murati pekte på at Altman blant annet lovet samme stilling til to personer, noe som resulterte i interne stridigheter og kaos.
Altman ble gjeninnsatt som OpenAI-sjef 22. november, fem dager senere. Murati, som sa seg villig til å ta over som CEO etter at Altman forsvant, sluttet i OpenAI ikke lenge etter.
The Optimist gir deg en grundig gjennomgang av Sam Altmans liv, og hvordan OpenAI i dag definerer en av vår tids største teknologiske fremskritt. Boken tar deg med inn i Silicon Valley og hvordan politikk og maktkamp spiller en stadig større del av Altmans arbeidsdag. Han var gutten som satt på rommet sitt og skrudde på datamaskiner og som bare ville bygge ting.
Nå er han eneveldende hersker i OpenAI.
Elon Musks AI-mareritt
Tesla-sjefen spilte en viktig rolle i å få OpenAI på beina. Det var han som spyttet inn pengene, og jobbet tett med Sam Altman. Men så surnet forholdet, og Musk trakk seg ut av OpenAI. Han kjøpte Twitter, kalte det X, og skapte sin egen språkmodell ved navn Grok.
Denne uken har Grok spydd ut antisemittisk innhold, til forbauselse, forargelse - og fornøyelse - X-brukere. I følge Wired, ble det søndag gjort oppdateringer på Grok sin kode. Da har chatboten blitt instruert til å "ikke være redd for å komme med påstander som er politisk ukorrekte, så lenge de er godt begrunnet" og å "anta at subjektive synspunkter hentet fra media er partiske".
Tigrene fra Kina
The New York Times rapporterer fra Kina, Hangzhou, som er blitt Kinas eget Silicon Valley. Kjente, kinesiske selskap som DeepSeek og Alibaba har hovedkontor her. De er to av seks selskap kjent som "de seks tigrene fra Hangzhou".
Artikkelen viser hvordan Kina ruster seg for AI-kappløpet, med Hangzhou som senter for det hele. Der er det flust med kodere, som kaller seg innbyggere. På dagtid koder de på kafeer og venter på å bli snappet opp av tech-selskap. Når sola går ned samles de til spillkvelder.
Flere bedriftsgründere forteller, anonymt, til NYTimes at den sterke støtten fra kinesiske myndigheter skremmer bort investorer. Særlig utfordrende er det å få utenlandsk venture-selskap til å satse på dem. For i Kina har du egentlig to valg:
- Ta imot statlig finansiering og tilpasse produktet til det kinesiske markedet.
- Skaffe nok penger på egen hånd til å etablere kontorer i et land som Singapore for å tiltrekke utenlandske investorer.
Hvem skulle trodd? Meta vil ha tilgang til alle bildene dine
Facebook ber brukere om tilgang til kamerarullen deres. På den måten kan Meta automatisk foreslå AI-redigerte versjoner av bildene deres, inkludert bilder som du ikke har lastet opp til Facebook. Det skriver TechCrunch.
Ved å godta, samtykker du til Metas vilkår for bruk av AI. Det betyr at alle bildene dine, med lokasjonsdata, ansiktstrekk og annen info kan analyseres av Metas AI-verktøy.
Comments ()