Silicon Valleys ønskeverden
Hvorfor har Silicon Valley lagt sin elsk på borgerlønn? Anthropic slapp unna, og AI blir stadig bedre på koding - og hacking, og datakraft skaper et geopolitisk skille.
Dette er ukas Kludder!
I forrige ukes Kludder handlet det meste om hvordan AI skal ta jobbene våre. Denne uken ser vi på løsningene AI-toppene selv har foreslått hvis vi alle ender opp arbeidsledige. Borgerlønn virker å være favoritten.
Borgerlønn er en garantert inntekt til alle medlemmer av et fellesskap, som for eksempel et land. I takt med utviklingen av kunstig intelligens har verdens rikeste teknologigründere testet ut ideen om å gi folk penger uten betingelser. Og ideen om borgerlønn har mektige tilhengere, med blant annet Elon Musk, OpenAI-gründer Sam Altman, Twitter-grunnlegger Jack Dorsey og Salesforce-sjef Marc Benioff.
OpenResearch er finansiert av OpenAI-gründer Sam Altman med 60 millioner dollar. I fjor publiserte forskningsinstitusjonen resultatene fra et omfattende borgerlønnseksperiment kalt The Unconditional Income Study.
For meg reiser funnene flere spørsmål enn de besvarer.
Det endelige beviset
3000 personer i Texas og Illinois med årsinntekter under 30 000 dollar deltok i studien over en periode på tre år. En tredjedel mottok 1000 dollar i måneden, mens kontrollgruppen mottok 50 dollar månedlig.
Kontantoverføringer gjør sannsynligvis mindre for å forbedre folks liv enn tilhengerne av dem trodde de ville gjøre. På den andre siden har de sannsynligvis ikke de skadelige effektene som kritikerne var bekymret for.
Slik konkluderer Sarah Miller, økonom ved University of Michigan og medforfatter av sluttrapportene til New York Times.
For summen ble ikke den katalysatoren for økt livskvalitet som man hadde håpet. Mottakerne brukte i gjennomsnitt 310 dollar mer per måned, med mat (67 dollar), husleie (52 dollar) og transport (50 dollar) som de største utgiftspostene. Samtidig økte ikke nettoformuen deres - pengene ble ofte motvirket av at mottakerne økte gjeldsgraden sin gjennom billån og boliglån.
Sam Altman har lenge hatt troa på en form for borgerlønn, også kalt garantiinntekt. Håpet springer ut av en overbevisning Altman har der kunstig intelligens erstatter de fleste jobbene. OpenAI-sjefen skrev dette i 2016, da han var sjef for oppstartsinkubatoren Y Combinator:
Om 50 år tror jeg det vil virke latterlig at vi brukte frykten for ikke å kunne spise som en måte å motivere folk på. - Sam Altman
Plutselig rause
Drømmen om borgerlønn har for alvor fått fotfeste blant tech-gutta i California: I Santa Clara County finnes det nå ni pilotprogram gjennom Destination: Home. Totalt 950 personer mottar ca 1000 dollar månedlig, og selskap som Google, Cisco og Apple bidrar med en tredjedel av budsjettet på 26 millioner dollar.
Resultatet fra forskningsprosjektet ble ingen knockout-seier for Altman. Men hvis resultatene er så middelmådige, hvorfor fortsetter tech-milliardærene å pumpe millioner inn i forskningen?
Karl Widerquist, filosofiprofessor ved Georgetown University i Qatar, mener det bare skulle mangle at teknologisektoren endelig tar ansvar.
De bruker dataene våre til å lage produktene sine og har ikke betalt oss tilbake. Og det er de samme folka som sier at de skal endre økonomien og gjøre folk arbeidsløse. - Karl Widerquist
Jeg er ikke uenig. Men spørsmålet er om borgerlønn er veien å gå.
Debatten i Norge
Her i Norge er det også debatt rundt borgerlønn. Sjefsøkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen ser muligheter for distriktspolitikk. I en pressemelding peker Andreassen på at borgerlønn gir visshet om økonomisk sikkerhet, som kan brukes for å opprettholde bosetningen, og få folk til å flytte til Nord-Norge.
Listen for å lokke folk nordover begynner å bli lang: Stryk studielånet, gratis barnehage og nå borgerlønn! Hva med å lokke spennende virksomheter med gode karrieremuligheter nordover? Da vil folka følge etter. Men dette er et helt annet tema.
Andreassen hevder også at borgerlønn “ender som oftest i latskap og rus." Det spørs om Eika-økonomen har lest resultatet av Altmans og OpenResearch sin studie. Der kommer det frem at mottakerne ikke brukte pengene på rusmidler, men på grunnleggende behov og regninger.
Den nye valutaen
Tross sin entusiasme for borgerlønn, har Altman også en annen valuta i tankene. Han ser for seg en verden, ikke drevet av penger, men av datakraft.
Jeg lurer på om fremtiden ser mer ut som universell grunnleggende datakraft enn en universell garantiintekt. - Sam Altman til All-In Podcast
Ideen er at når OpenAI bygger generell kunstig intelligens, skal alle kunne få en liten andel og tilgang til den. Dette kan vi bruke, selge videre eller donere til forskning. Og det kan være Altman har tenkt på dette en stund. På OpenAI’s nettsider står det nemlig, i følge Politico:
"Det ville vært klokt å se på enhver investering i OpenAI Global, LLC som en donasjon... med forståelse for at det kan være vanskelig å vite hvilken rolle penger vil spille i en verden med kunstig generell intelligens."
Kanskje er vi allerede er på et sted der data er den egentlige valutaen. Seniorøkonom i Foundation for American Innovation, Samuel Hammond, mener data virker å være en større nøkkel til suksess enn penger for nyoppstartede selskap. Selskap som Nvidia kan for eksempel lokke med datakraft og microchips. noe som kan være mer verdt enn frisk kapital i pengekassen:
Selskaper henter bokstavelig talt kapital i form av datakraft, som om det var valuta. - Samuel Hammond.
Er dette fremtiden?
Borgerlønn høres bra ut, på papiret. Jeg kan bruke dagene på å bade i Frysja, skrive Kludder og buldre. Et slags drømmeliv for min del. Men hva skjer med oss når vi ikke lenger har en jobb å gå til, eller ikke møter mennesker vi ellers ikke ville truffet?
Jeg frykter borgerlønn kan skape et nytt klasseskille: De som skaper, og de som konsumerer. Og OpenResearch sin studie viser at borgerlønn ikke er mirakelkuren tilhengerne håpet på. Enda. Ei heller er det katastrofen kritikerne fryktet.
Men å falle inn i en debatt utelukkende om borgerlønn er veien å gå, er feil. Skal Norge, og Europa, ha noe som helst å si i årene som kommer, må fokuset ligge på hva slags type samfunn vi ønsker å bygge i fremtiden. Om hvordan teknologi kan dra oss i riktig retning, uten at vi mister oss selv i en verden av AI-generte nyheter og AI-drevne virksomheter. For kunstig intelligens kommer til å endre grunnleggende forutsetninger for arbeid og inntekt.
Jeg vet ikke med deg, men jeg vil ikke ut av arbeidslivet helt enda.
Spør meg igjen om 35 år.
Kan forsterke fordommer
Helt siden språkmodeller ble en del av livene våre, har jeg stusset over at de alltid virker å være enige med meg. Med mindre jeg spesifikt ber om kritikk, og ber den tone ned smiskingen, vil ideene mine alltid bli oppfattet som verdens beste. En gruppe forskere har kikket på nettopp dette.
Denne typen adferd blir sett på som problematisk. Ikke bare kan læringsutbyttet bli mindre, men det kan forsterke biaser og fordommer. Det kan også hindre kritisk tekning og dytte deg i retning av feil type avgjørelser. Et intervju i Wall Street Journal med Malihe Alikhani, professor i AI, gir et dypdykk i problematikken som oppstår når ChatGPT bare vil smiske.
AI-skillet
I Texas skal Sam Altman bygge et datasenter større enn Central Park i New York. 60 milliarder dollar spyttes inn i prosjektet.
Denne New York Times-artikkelen viser hvordan kunstig intelligens er i ferd med å skape et nytt skille: De med tilgang til massive mengder datakraft som kan bygge toppmoderne AI-systemer, og dem som ikke har det.
Skillet påvirker geopolitikk og global økonomi, skaper nye avhengighetsforhold og utløser et desperat rush for ikke å bli ekskludert fra et teknologikapløp som kan omorganisere økonomier, drive vitenskapelige oppdagelser og endre måten folk lever og jobber på. - Utdrag fra artikkelen, oversatt til norsk.
Beskytter og hacker
Forskere ved UC Berkely har testet hvor gode AI-modeller er blitt på å oppdage feil og mangler i kode. Gjennom å bruke en ny målemetode, kalt CyberGum kom det frem at modellene selv oppdaget kritiske feil som hittil ikke var blitt oppdaget.
Men samtidig som AI blir bedre på feilsøking, blir de også bedre på hacking. Dermed er vi på vei inn i en tid der AI blir en avgjørende for cyber-sikkerhet, samtidig som at kunstig intelligens vil bli et yndet verktøy for å begå cyber-kriminalitet. Wired går i dybden på temaet, men dersom du ikke har et abonnement der, kan jeg anbefale denne bloggposten fra skrevet av flere sikkerhetseksperter.
Anthropic slapp unna
For noen uker siden skrev jeg om nettavisene som sliter i den nye søke-økonomien. Denne uken kom dommen i en nettsak mellom Anthropic, selskapet bak språkmodellen Claude, og noen forfattere.
En føderal dommer i San Francisco har frikjent AI-selskapet. Begrunnelsen er at Anthropic brukte bøkene av forfatterne Andrea Bartz, Charles Graeber og Kirk Wallace Johnson på en rettferdig måte for å trene opp Claude. Dommeren sammenlignet Anthropics bruk av bøker med en leser som gjerne vil bli forfatter og som bruker verk "ikke for å løpe forbi og replikere eller erstatte dem" men for å "skape noe annerledes".
Comments ()