Surf's up
Det var en gang i tiden vi snakket om å “surfe på nettet”. Jeg tror det kan ses på som en forløper til “å Google”. Det stammer fra tiden vi der internett var noe vi aktivt kunne oppsøke, i en halvtimes tid. Jeg husker hvordan fasttelefonen måtte kobles ut, datamaskinen lagde faks-aktige knirkelyder og at jeg hadde intense forhandlinger med foreldre om å kunne spille på nettet i ti minutter til.
Min generasjon vokste opp sammen med internettet. Vi begynte livet uten å være påkoblet, en analog tilværelse med fasttelefon. Deretter kom tenårene og, med det, Facebook og bredbånd. Nå er det den avkoblende tilværelsen vi må oppsøke. Skryteposter på LinkedIn snakker om digital detox, og om hvor flinke vi skal være den neste uken, uten sosiale medier. Jeg merket det selv; at jeg gledet meg til å komme frem på hytta, for da kunne jeg legge bort telefonen og bare lese bok! Men nå sporer jeg av. For det er èn ting som har holdt seg stabil og gjenkjennelig siden internettet dukket opp: Nettleseren.
Men nå står den overfor endringer.
Ekte surfing
Etter å ha lent meg på Apples Safari som nettleser i godt over et tiår, har jeg den siste uken testet en ny nettleser. The Browser Company of New York har tidligere gjort stor suksess med nettleseren Arc. Et populært grep var å flytte faneoversikten fra toppen, slik vi alle kjenner den, til venstresiden av skjermen. I tillegg lar Arc deg designe og tilpasse utformingen av nettleseren på en helt annen måte enn tidligere.
Nå satser selskapet alt på Dia. Den nye nettleseren er ikke allment tilgjengelig, men etter litt jobb klarte jeg å huke tak i en early access-tilgang. Selv ikke nettlesere unnslipper hypen som kommer med generativ kunstig intelligens. Og jeg må innrømme at å bruke en AI-nettleser har gitt mersmak!
Nye måter å jobbe på
Det tok litt tid for meg å bli vant til Dia. Siden dette er en tidlig-versjon kan jeg ikke overføre alle lagrede brukernavn og passord, så det ble en krøkkete start på utforskningen. For å skjønne hvordan Dia kan hjelpe, ønsket jeg å bruke den slik jeg vanligvis bruker Chrome eller Safari.
I oppsettet av nettleseren kan du la Dia bli inspirert av mennesker eller merkevarer du liker. I praksis betyr dette at når du chatter med Dia, kan svarene gjenspeile perspektivene eller skrivestilen til personene og selskap du har oppgitt. Målet er å få samtalen til å mest mulig relevant for deg og hvordan du foretrekker å fordøye informasjon. Ved å svare på spørsmålene kan Dia bli din personlige nettleser, akkurat som du foretrekker den.
Den største forskjellen fra vanlige nettlesere som Chrome, Safari og Firefox er at Dia kan hente informasjon fra andre faner du har åpne:
Da jeg klikket på en YouTube-video kunne jeg åpne en ny fane i Dia og enkelt referere til videoen. Jeg ba den oppsummere den 40 minutter lange videoen på syv kulepunkt, for å se om det var relevant for meg. Og der gjorde den en god jobb. Men det er med en bismak - for plutselig lot jeg AI avgjøre hvorvidt en video var relevant for meg eller ikke. Hvordan kan jeg sikre at sammendraget Dia gir meg er korrekt, uten å selv ha sett videoen? Samtidig gjør den kjedelige ting litt mer effektivt. Hvem har ikke sittet med et dusin faner med ulike hotell åpne mens du forsøker å velge hvilken å booke? Dia gjorde en god jobb med å rangere disse basert på pris, beliggenhet og hva slags type hotell jeg lette etter.
Mini-dypdykk
I tillegg finnes det en liten chat-knapp øverst til høyre når du besøker en nettside. Den er der uansett hvilken side du besøker. Til å begynne med glemte jeg å bruke den. Men etterhvert som jeg tok i bruk Dia som den daglige browseren min, ble knappen stadig hyppigere brukt. Så langt har ikke bruken resultert i noe revolusjonerende. Men det er jo straks stortingsvalg, så jeg gjorde et forsøk på å la den oppsummere ulike tema i de ulike partienes partiprogram. Det fungerte greit, og kan være et ekstra hjelpemiddel (men pass på hallusinasjoner) før du går til valgurnene i september.
Eller som dette eksempelet. Jeg stilte spørsmålet de aller fleste lurer på, og Dia referer til Listhaug sine sitat i det aktuelle vinduet. Dia er imponerende oppdatert, for når jeg spør om det finnes flere lignende saker, viser Dia til en NRK-artikkel som ble publisert for 30 minutter siden.
Favorittfunksjonen min er Dia Skills. Skills skal være snarveier du kan lagre i nettleseren. Disse kan du lage selv, eller laste ned fra Skills-galleriet. Her kan du opprette alle mulig slags moduser for nettleseren. Skal du studere? Da kan OpenAI sin Study Mode være lur. Vil du få hjelp til markedsføring? Det finnes en dia Skill for det også:
OpenAI er med
Samtidig som Dia rulles ut, har AI-selskapet Perplexity lansert sin egen nettleser, Comet. De har en venteliste og for å kunne stå på den, må du ha det dyreste abonnementet hos Perplexity, som er 200 dollar per måned. Anmeldelsene så langt har vært gode. Comet virker å ta AI-integrasjonen enda et skritt lenger: Der Dia kan sammenlikne hotell for deg, kan Comet benytte seg av AI-agenter og bestille hotellet for deg. Men igjen, 200 dollar per måned for muligheten til å stå i kø…
Mye kommer til å skje på nettleser-fronten andre halvdel av 2025. Samtidig som jeg skriver dette, har Microsoft kastet seg inn i nettleser-kampen. Utskjelte Microsoft Edge har blitt pusset opp, og skal kunne gjøre mye av det samme som både Dia og Perplexity. Gjennom talefunksjon kan du snakke til nettleseren, og etterhvert få den til å utføre handlinger - akkurat som Perplexity sin Comet. I tillegg ryktes det at OpenAI lanserer sin egen nettleser om kort tid. Felles for Edge, Comet og en OpenAI-nettleser er at de alle skal være agentive og gjøre nettleseren om til en assistent og medhjelper.
Å bli den største nettleseren er profitabelt. Alphabet, moderselskapet til Google, har nytt godt av brukerdataen som Chrome har hatt tilgang på. Salg av annonser utgjør omtrent 75 prosent av Googles inntekter. Det er ingen grunn til å tro at brukerdata blir mindre verdifullt i tiden fremover. Og kanskje er det nettopp nettleseren som gjør at AI blir en naturlig del av hverdagen vår.
Det er bare å forberede seg på en ny måte å bruke nettlesere på.
Panama Playlist
Lurer du på hva slags musikk Sam Altman hører på? Eller kanskje JD Vance? Hva med Instagram-sjef Walt Mosseri? Nå har en ihugga sjel laget nettsiden Panama Playlist, en spin på skandalen Panama Papers, der han har hentet ut flere kjente politikere og tech-ledere sine spillelister.
Og hvem skulle trodd, at USA Justisminister Pam Bondi, kjent for å ha lovet å frigjøre den omtalte listen i Jeffrey Epstein-saken skulle ha "Hot in herre" av Nelly som mest spilte låt?
Verdens eldste baby
Den 26. juli ble babyen Thaddeus Daniel Pierce født i Ohio. Embryoet ble nedfrosset i 1994. Dermed er lille Thaddeus blitt verdens eldste baby. I følge The Times kan det finnes millioner av embryoer lagret i frysere verden over.
Embryoet tilhørte ei dame i 60-årene som fryste ned embryoet for mer enn 30 år siden. Da hun fikk høre om embryoadopsjon, en form for donasjon som vanligvis arrangeres av kristne organisasjoner i USA, gikk hun med på å gi dem bort til familier som trengte dem.
OpenAI til Norge
Plutselig ble det litt AI-kappløp i Norge også. OpenAI, Aker og Nscale har stiftet Stargate Norway og skal bygge datasenter i Narvik. Investeringen er på over ti milliarder kroner.
Comments ()