Tech-giganter under press

Meta-rettsaken og EU-bøter forklart, roboter som løper halvmaraton, OpenAI låser deg til universet sitt og ytringsfrihetskanalen X struper ytringsfriheten din.

Dette er ukas Kludder!

Monopol-kampen: FTC vs Meta

Federal Trade Commission (FTC) i USA har anlagt sak mot Meta med påstand om at selskapet har skapt et ulovlig monopol innen sosiale medier. Rettsaken, som begynte 14. april kan vare i opptil to måneder. Kjernen i argumentasjonen er oppkjøpene av bildedelingstjenesten Instagram, som Meta kjøpte i 2012 for en milliard dollar, og WhatsApp i 2014 for svimlende 19 milliarder dollar. FTC hevder oppkjøpene var en bevisst strategi for å eliminere konkurranse.

Under rettssaken har det kommet frem at Mark Zuckerberg skrev en intern e-post i 2012 at oppkjøpet av Instagram var nødvendig for å "nøytralisere en potensiell konkurrent". Og denne e-posten har blitt et sentralt bevismateriale for FTC.

Zuckerberg har allerede vitnet i flere timer, og han har forsøkt å overbevise retten om at Meta ikke har noe monopol. Ifølge ham opererer Meta i et knallhardt konkurransemarked dominert av TikTok, YouTube og Snapchat. Han hevder at Instagram og Facebook sin markedsandel ikke er særlig dominerende når man inkluderer disse konkurrentene.

Vingeklippet Instagram

Men på tirsdag var det Instagram-grunnlegger Kevin Systrom sin tur til å vitne. Han forteller en annen historie. Systrom mener Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg så på Instagram, som ble lansert i 2010, som en enorm trussel for Facebook sin videre vekst. Systrom sluttet i Meta i 2018 og sier det var på grunn av Zuckerbergs manglende investeringsvilje i Instagram. 

- Det var vi som hadde størst vekst og størst inntjening, og jeg mener avdelingen burde ha vært mye større, sa Systrom i retten på tirsdag.

Instagram-gründeren påpekte at til tross for at bildedelingsappen hadde over en milliard brukere, omtrent 40 prosent av Facebooks størrelse på samme tid, hadde Instagram kun 1000 ansatte. Til sammenlikning kunne Facebook skilte med omtrent 35 000 ansatte. 

Forberedt seg godt

Rettssaken er en ordentlig hodepine for Meta. Skulle FTC vinne, vil de mest sannsynlig kreve at Meta selger unna Instagram og WhatsApp. Mark Zuckerberg og gjengen har forsøkt å inngå forlik ved å tilby $450 millioner dollar, ifølge The Wall Street Journal. Men FTC holder stand. De nekter å godta noe mindre enn $30 milliarder dollar – svimlende 310 milliarder kroner.

I den samme samtalen med FTC skal Zuckerberg ha vært trygg på at USAs president Donald Trump vil støtte han og Meta. Og Zuckerberg har i alle fall gjort et godt forarbeid for å sikre seg Trumps støtte. 

I januar donerte Meta en million dollar til Trump sin innsettelse som president. Samtidig inngikk de et forlik på $25 millioner etter at Trump gikk til sak mot Meta for å ha suspendert han fra Facebook i etterkant av stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Dermed kan det virke som at Mark Zuckerberg og co. satser på at avgjørelsen ikke blir tatt av rettsinstansen selv, men av Donald Trump.

Kjempebøter til Apple og Meta

Samtidig som Zuckerberg står i rettsalen, ble det onsdag klart at den Europeiske Union ilegger både Meta og Apple bøter på hhv. €200 millioner og €500 millioner for brudd på EUs lovverk om digitale markeder. Meta ble felt på grunn av «samtykk eller betal» systemet de innførte på sine plattformer, en løsning blant andre Forbrukerrådet her i Norge var med på å klage inn. EU peker på at brukere ble tvunget til å enten gi fra seg personlig informasjon som Meta kunne bruke til målrettet markedsføring, eller betale et abonnement for reklamefrie versjoner av Facebook og Instagram.

Truer med straffetoll

Meta-rettssaken og EU-bøtene er en påminnelse til meg selv om hvorfor jeg startet opp Kludder. Teknologiselskapene har tatt steget over i storpolitikken, og det som skjer med dem, påvirker oss i aller høyeste grad. Kanskje må Meta selge unna Instagram og WhatsApp. I verste fall må vi opprette nye brukere, og vi mister følgerne våre. I det store bildet kan konsekvensene bli langt større.

For når EU deler ut bøter til amerikanske tech-selskap, kan det bli oppfattet som et målrettet angrep på amerikanske virksomheter av Det Hvite Hus. I februar publiserte Det Hvite Hus et notat der Donald Trump gikk langt i å antyde mottiltak ved en eventuell EU-straff:

Administrasjonen kommer til å vurdere mottiltak, som toll, for å motarbeide digitalskatt, bøter, praksis og retningslinjer som utenlandske regjeringer pålegger amerikanske selskap.

Digitalskatt har jeg forøvrig skrevet om i Dagsavisen.

Meta misfornøyde

Bøtene Apple og Meta har fått er store, men de ligger langt under nivået andre brudd på EUs konkurranselovverk har fått tidligere. Nyhetsstedet Bloomberg peker på at det kan være et forsøk fra EU på å balansere en straff opp mot mulige reaksjoner fra Donald Trump og USA.

Men der reaksjonen fra USAs president er usikker, er Meta tydelige i sin kommunikasjon. Onsdag 23. april, kort tid etter boten fra EU ble kjent, offentliggjorde Meta en uttalelse ved Joel Kaplan, leder for internasjonale relasjoner i selskapet – og selskapet gjør sitt for å lage dette om til et angrep på amerikanske selskap generelt:

- Europakommisjonen forsøker å hemme vellykkede amerikanske bedrifter mens de tillater kinesiske og europeiske selskaper å operere under andre vilkår. Dette handler ikke bare om en bot; når Kommisjonen tvinger oss til å endre vår forretningsmodell, pålegger de i realiteten Meta en toll på flere milliarder dollar samtidig som de krever at vi tilbyr en dårligere tjeneste, sier Kaplan.

Joel Kaplan var for øvrig sjefen til Sarah Wynn-Williams, forfatteren bak den nå globale bestselgeren Careless People, som jeg har skrevet om her.

I en tid der en global handelskrig er i emning, og verdens børser svinger voldsomt, står tech-selskapene med begge beina midt i stormens øye.

Kampen for et rettferdig og trygt personvern er for alvor i gang.

Ytringsfrihet - men bare hvis du er enig

The New York Times har en interessant artikkel som viser hvordan kritikere av Elon Musk får rekkevidden sin strupet på Musk-eide X. Avisen har gått gjennom tre ulike brukere og avslørt hvordan kritikk av, og krangling med, Musk har resultert i et brått fall i rekkevidde. 

Dette går i mot det han hevdet å ville bygge, sier Ari Cohn, i Foundation for Individual Rights and Free Speech til avisa.

Open AI skal låse deg fast

The Atlantic-journalist Matteo Wong drar oss gjennom de to sidene av Open AI. Den ene siden er helt i front på forskning rundt kunstig intelligens, og ga oss ChatGPT. Den andre er virksomheten som vil låse deg til Open AIs univers, ikke ulikt Google, Meta, Apple og Amazon. Den delen utvikler sitt eget sosiale medium og snuser på muligheten for en egen AI-enhet som skal ta opp konkurransen med smarttelefonen.

En god artikkel for å lade opp til boka The Optimist: Sam Altman, OpenAI, and the Race to Invent the Future som kommer 20. mai. Kludder har snakket med forfatter Keach Hagey her.

Menneske slår maskin

Forrige uke ble det arrangert halvmaraton i Beijing. 21 roboter fikk delta i løpet i den kinesiske hovedstaden. Kina ønsker å bli verdensledende på humanoide (menneskelignende) roboter innen 2027, og løpet skulle være en - beklager ordspillet - løypemelding på hvordan det går med utviklingen. Resultatet kan diskuteres. Noen roboter fullførte, andre gikk i tusen knas. Det var i alle fall et menneske som vant. Med god margin.

Noe vi bør skrive om?

Send tips, ideer eller kommentarer til sebastian@kludder.tech eller via Signal: Sebastianoyrehagen.01