18 Dec 2025 8 min read no

Årets siste

Kludders første år: Fra hallusinerende AI i terapirommet til genmodifiserte mammutmus. 2025 ble året "tekoligark" ble årets nyord, sosiale medier druknet i AI-slop, og Disney ble AI-frelst. Samtidig fikk Kludder eksklusiv tilgang til Sam Altman-forfatter.

Photo by Pietro Donà / Unsplash

Kludders første år: Fra hallusinerende AI i terapirommet til genmodifiserte mammutmus. 2025 ble året da "tekoligark" ble årets nyord, sosiale medier druknet i AI-slop, og Disney ble AI-frelst. Samtidig fikk Kludder eksklusiv tilgang til Sam Altman-forfatter.

Dette er årets siste Kludder!

2025 ble året der Kludder så dagens lys. Den 2. mars ble verdens aller første Kludder-artikkel sendt ut - til fem abonnenter.

Deretter skjøt det fart.

Så å si hver torsdag har stort og smått innen teknologi fått spalteplass her. Og dere lesere har vært trofaste, for Kludder leses av stadig flere, hver eneste torsdag.

“Finnes det nok å skrive om?” var det noen som spurte meg. Nå som året straks er tilbakelagt kan vi si: Ja, det ble mer enn nok å skrive om!

2025 ble året der tekoligark tok plass som årets nyord her hjemme.

En tekoligark eier teknologiselskaper som har nærmest total kontroll over den digitale teknologien og dermed stor innflytelse over hele verden. Årets ord kan bidra til å løfte debatten om digital selvråderett i Norge, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

I Australia ble årets nyord “AI-slop” - eller KI-ræl, som jeg døpte det. Enkelt forklart brukes KI-ræl for å beskrive lavkvalitets AI-generert innhold som florerer på internett.

For ja, 2025 ble også året der sosiale medier flommet over av AI-videoer og bilder. Det blir brukt til underholdning, og det blir brukt til å så tvil om hva som egentlig er ekte og ikke. Men ingenting er så ille at det ikke er godt for noe; tiden jeg bruker på Instagram og Facebook har falt en del i år.

Og aldri før har jeg lest så mange bøker.

Jakten på vinnerloddet

Verden beveger seg i en retning som er ukjent for oss alle. OpenAI, som står bak språkmodellen ChatGPT, rapporterer om over 800 millioner ukentlige brukere. De venter å treffe milliarden i løpet av 2026. Denne nye teknologien er gøy, og selv bruker jeg det aktivt.

Men språkmodellene har også ført til tragiske utfall. Som Sewell Seltzer III, 14-åringen som tok sitt eget liv etter å ha snakket med en AI-avatar på character.ai:

For det er farlig når selskap bruker generativ AI på uforsvarlige måter. character.ai hevder at sine avatarer er blitt bedre på å oppdage farlig adferd hos brukerne. Men vi ser potensielt skadelig bruk av AI her hjemme også.

I dag kom nyheten om Kipler AI, et AI-verktøy som ble brukt av psykologer i terapitimer, ikke er helt til å stole på.

VG testet verktøyet, og fant ut at den hallusinerte (fant opp) en rekke ting. Basert på bare en chat-samtale kunne Kipler selvsikkert fortelle om både ansiktsuttrykk og fysiske bevegelser - til tross for å aldri ha sett, hørt eller snakket med mennesket, annet en via tekst.

Da VG videreformidlet infoen til Direktoratet for medisinske produkter, trakk Kipler hele tjenesten knyttet til analyse av pasienten.

Millioner av tjenester rettet mot ulike bransjer og profesjoner finnes i dag. De aller fleste slår meg som “GPT-wrappers”: At tjenesten i bunn og grunn er bygget på en språkmodell, som ChatGPT, og deretter pakket inn og presentert som noe eget.

Det er bra at aviser som VG går disse selskapene i sømmene. Vi vet at hallusinasjon er en svakhet knyttet til språkmodellene. Å slippe dette løs på pasienter i psykologtimer, slik Kipler tidligere har fortalt at de gjør, er uansvarlig og farlig.

Jula er tiden for å gi! Så hvorfor ikke gi Kludder i gave?

Gratis er det også. Bare del meg så mye du vil

Kludder under juletreet

Husker du mammusen?

Den Kludder-artikkelen jeg har fått flest kommentarer på, var de-extinction og designbabies:

I april skrev jeg nemlig om Colossal Biosciences (CB), et selskap spesialisert på de-utryddelse. De genmodifiserte mus til å få mammutlignende trekk. Nå er håpet til CB at de kan gjøre dette i større skala fremover. Og kanskje blir de reddende engler for dyrelivet:

Colossal Foundation, den ideelle organisasjonen knyttet til bioteknologiselskapet har nettopp sikret en finansiering på over hundre millioner dollar. De skal bruke teknologien til å bekjempe utryddelse. Og det trengs: På verdensbasis har dyrelivspopulasjoner stupt med 73 prosent siden 70-tallet.

Nettopp denne kontrasten mellom farlig bruk av teknologi, og bruk som potensielt kan reversere utryddingen av dyr og gjenreise naturmangfoldet, er grunnlaget Kludder er bygget på. Den hårfine balansen vi beveger oss mellom, fra total tech-dystopi, til en verden der ny teknologi brukes for å gjøre verden mer levelig for oss alle.

Da Kludder fikk en exclusive

2025 ble også året der jeg var nærmere Sam Altman enn noengang. Plutselig satt jeg med en følelse av at Kludder havnet midt i kaoset vi kaller AI-kappløpet.

Keach Hagey er forfatteren som fulgte Sam Altman over to år og skrev biografien hans. Og da jeg fikk nyss om det, gjorde jeg som ethvert nysgjerrig menneske ville gjort: Jeg tok kontakt og spurte litt om boka.

Kunstig intelligens er et globalt fenomen, men dagens AI-ledere har sitt utspring fra det særegne kulturelle miljøet i Silicon Valley. I boken The Optimist kartlegger jeg hvordan Sam Altman har personifisert denne kulturen helt siden tenårene – hvordan han, for å sitere hans mentor Peter Thiel, befinner seg "i det absolutte episenteret" av Silicon Valley-tidsånden, sier Keach til Kludder.

Bøker å lese

Selvfølgelig måtte jeg lese boka til Hagey. Den har jeg skrevet en anmeldelse av her:

Men boken som virkelig fengte meg i år var Careless People av Sarah Wynn-Williams. Wynn-Williams var dama som jobbet helt tett på Mark Zuckerberg og Facebook-ledelsen. Hennes opplevelser av selskapet vitner om en - vi må jo bruke nyordet - tekoligark som har satt vekst foran alt annet. Selv demokratier har måttet vike i Facebooks jakt på skjermtiden din.

Jeg forsøkte å komme i kontakt med Wynn-Williams, men hun ble ilagt munnkurv etter et søksmål fra Facebook da boka ble publisert. Hun hadde rett og slett ikke lov til å promotere eller snakke om boka si. Og det i seg selv ble markedsføring som sendte boken rett inn på bestselgerlistene verden rundt. Anmeldelsen kan du lese her:

Snart et nytt år, men først…

Det er ikke lite som har skjedd på teknologifronten siden oppstarten til Kludder. Det begynte som et hobbyprosjekt, men nå leses Kludder av norske virksomheter og ansatte når de skal lære seg litt mer om AI. Det er en fjær i hatten jeg tar med meg videre.

Gjennom året har jeg også sett med bekymring på arbeidsmarkedet her i Norge. Nyutdannede sliter med å få seg jobb, noe som har blitt dekket bredt i høst av både Dagens Næringsliv, E24 og VG. NRK aktualiserte temaet enda mer på Debatten med Fredrik Solvang.

Den første artikkelen om den kommende ledighetsbølgen publiserte jeg 6. mars. Meldingene jeg fikk i etterkant var at jeg ikke kunne sammenligne oss med USA. Vent og se, sa jeg. Dessverre ser det ut til at jeg traff blink:

Kludder har også funnet veiene inn i Stortingsgangene, hører jeg rykter om! Kanskje vi endelig ser en fremtidsretta og teknologi-kompetent stortingsbenk i årene fremover?

Jeg skal i alle fall gjøre mitt for at vi alle blir litt klokere på teknologi. At vi alle blir litt mer skeptiske til hvordan tech påvirker oss. Men jeg skal også jobbe for at vi leker oss enda mer med teknologi, for det kan komme mye godt ut av det også.

Fra datasentre til NFT-kollapsen, fra Hollywood til firedagers arbeidsuke.

Kludder ønsker dere en riktig god jul og godt nyttår.

Vi ses i 2026. Det blir neppe mindre å skrive om i tiden fremover.