Sirenenes kall
English version:
Sebastian Parry-Jones Øyrehagen
Forrige uke la regjeringen frem et nytt lovforslag. Går det gjennom, blir sosiale medier forbudt for barn under 16 år. Men er det egentlig riktig lut for å få bukt med et samfunnsproblem? Programlederen Chris Hayes gir oss et innblikk i hvordan oppmerksomhetskrigen virkelig fungerer.
Akkurat nå er det lettere enn noen gang å rope, men samtidig vanskeligere enn noen gang å bli hørt.
Det skriver Chris Hayes i boken sin, The Sirens’ Call. Hayes er best kjent som programleder på MS NOW i USA. Der er ansiktet hans et fast innslag flere kvelder i uken med programmet All in with Chris Hayes. Og kanskje finnes det ikke en bedre person enn nettopp en programleder til å skrive en bok om oppmerksomheten vår, og hvor ille det faktisk står til.
The Sirens’ Call er den type bok alle rundt deg blir småirritert over, fordi når du leser den kommer trangen til å rope ut “Oi, hør på dette!” hver annen setning. Hayes har nemlig spekket boka med interessante fakta om hvordan du, jeg og alle andre både fanger og vier oppmerksomhet.
Dessuten har Hayes lagt ved en rekke kildehenvisninger, og mange av dem blir brukt for å understreke poengene hans, eller lære deg nye ting. Et sentralt spørsmål han forsøker å svare ut er: Hvordan får Donald Trump så mye oppmerksomhet?
I følge Hayes ligger kanskje svaret i dette: underholdning vil alltid utkonkurrere informasjon. Og spetakkel vil alltid utkonkurrere argumentasjon.
Jo lettere noe fanger oppmerksomheten vår, dess lavere er den “kognitive ballasten” og jo lettere blir vi tiltrukket av det. Tenk bare hvor lett det er å sette på en serie på TV’en fremfor å plukke opp en bok. Eller hvor lett det er å låse opp telefonen og hoppe inn på Instagram versus å se på TV.
Det samme grepet mener Hayes at Donald Trump benytter seg av. I kjølvannet av Hamas sitt angrep 7. oktober 2023, støttet daværende president Joe Biden Israels militære respons. Etterhvert som Israel fortsatte sine brutale angrep, svarte over halvparten av de som stemte på Biden i 2020 at Israel nå begikk folkemord, og stadig flere var negative til måten landet hadde svart på.
Du ville trodd at dette ville blitt et sentralt element i valgkampen om å bli verdens mektigste president, som var i full sving i 2024. Men på spørsmål om hvordan Donald Trump stilte seg til Israels respons, var svaret stort sett: “Hadde jeg vært president, ville dette aldri skjedd”.
Trump kom også med påstander om at han kom til å få en slutt på Russlands invasjon av Ukraina “i løpet av en dag”. Folk trodde på det. Og folk stemte på han. Ikke fordi han hadde god politikk, eller veloverveide løsninger, men fordi han ga folket noe som var enklere å fordøye enn informasjon og argumentasjon: Spetakkel og underholdning.
På den måten, mener Hayes, klarte Donald Trump og apparatet hans å nå frem til velgere gjennom minste motstands vei. Tre måneder etter å ha blitt president, sa Donald Trump at han bare “tullet og overdrev” om å få en stans på krigen innen sine første tjuefire timer.
Verdifull valuta
The Sirens’ Call er en skikkelig god bok. For Hayes fortsetter med å trekke frem eksempler om hvor skjør - men også verdifull - oppmerksomheten din er. Han trekker frem hvorfor nyhetsartikler, og gjerne debattinnlegg, trender i sosiale medier. Han ber deg legge merke til hvor ofte de er polariserende, eller vekker sinne og harme.
Tankene mine går til denne saken i april, om KrFU-lederen som tok til ordet for å avskaffe 1. mai. I et døgn etterpå var veggen min på Facebook dekket av Ingrid Olina Hovland sitt morske blikk, gjerne akkompagnert av sinte innlegg om hvor dustete forslaget hennes er.
NRK
Men, skriver Hayes, plukker du opp papirutgaven av samme avis, er det helt andre ting som er viet mest spalteplass. Da kan du faktisk lære noe, og ikke bare hisse deg opp. Derfor har han valgt å gå tilbake til papiraviser, der debattsidene gjerne er å finne helt bakerst.
Kanskje er det derfor jeg har en ekstra forkjærlighet til Morgenbladets papirutgave hver fredag?
The Sirens’ Call er god på å minne oss på hvorfor oppmerksomhet er så verdifult. Ikke bare for tech-gigantene som styrer Facebook, X, LinkedIn, TikTok osv. Men for TV-kanaler og nettsteder og bøker og radio og alt annet vi omgir oss med. For når alt kommer til stykket, er det oppmerksomheten vår vi gir bort:
En god venn som spør deg om råd, får oppmerksomheten din. Læreren ber om fokus fra elevene, og når du leser dette er det jeg som nyter godt av oppmerksomheten din.
Viktig påminnelse
The Sirens’ Call kom ut i januar 2025. Og siden den gang har jeg hatt boka på listen over mine must reads. Jeg hadde egentlig forventet at boken til Hayes skulle bli et fakkeltog mot Big Tech; en tour de force om hvordan de har dratt oss inn i algoritmisk avhengighet. Men han går dypere enn som så. Det finnes ingen streng pekefinger om at du må slutte å scrolle.
I stedet fungerer boken som en oppvekker, og en påminnelse. Om at oppmerksomheten din er mye verdt, for det er egentlig alt du har. Hayes loser oss gjennom historien, og viser hvordan kampen om tiden din har dratt seg til. Fra reklamen vi får i postkassen, til pushvarslene vi får på mobilen. Han forklarer i enkle termer hvordan hjernen vår er rigget for å finne snarveier og en friksjonsfri hverdag, og hvordan politikere og tekoligarker har lært seg å utnytte det.
Vi vil bli underholdt
Et trist, men relevant eksempel som Hayes kommer med skjedde sommeren 2023:
14. juni druknet mer enn 500 mennesker da en båt med flyktninger veltet utenfor Hellas. Fire dager senere, 18. juni 2023, forsvant en ubåt med fem mennesker som skulle se det sunkne skipet Titanic.
Jeg er ikke glad i denne typen sammenlikning, for den setter menneskeliv opp mot hverandre. Det er en umulig diskusjon. Men som Hayes påpeker, hadde Titanic noe annet ved seg som festet oss alle til live-streams av redningsaksjonen.
Ubåten hadde nittiseks timer med oksygen, og det ble satt i sving en massiv redningsaksjon med aktører fra en rekke land. Dessuten var ubåten på vei til verdenshistoriens mest kjente skipsvrak. Spørsmålet alle stilte seg var: Hva kommer til å skje med menneskene, fanget i den lille ubåten?
En rekke nyhetsmedier - inkludert norske - viste animasjoner av hvordam ubåten så ut på innsiden, og hvor trangt det var. Det ble laget reportasjer om fjernkontrollen som piloten styrte båten med, og det ble forklart hvordan en implosjon ville trykket sammen menneskekroppene fanget i "blikkboksen". Med andre ord: Det hele fremstod som en virkelighetens spenningsthriller.
Jeg er ganske sikker på at de færreste fikk med seg nyheten om de 500+ flyktningene som druknet, på jakt etter et bedre liv. Jeg hadde det ikke - før jeg leste boken til Hayes.
Det er disse eksemplene som minner oss på hvordan medier og sosiale medier trykker på alle mulige knapper i hjernen din. Lokker deg med spenning og splid og sinne og skandale.
Derfor fikk jeg mestringsfølelse av fullføre boken til Hayes.
Jeg kunne jo valgt å scrolle istedenfor.
Takk for oppmerksomheten.
Member discussion