Har KI ødelagt arbeidsmarkedet? Slik er jobbjakten i 2026
English version:
Sebastian Parry-Jones Øyrehagen
Å prøve å forstå arbeidsmarkedet er ikke lett. Det er en stund siden jeg sist skrev om hvordan teknologi kommer til å påvirke arbeidstakere. Fra spådommer om at mellomlederens tid er forbi, til det fryste arbeidsmarkedet, virker pendelen å svinge fram og tilbake uten pause.
Så da jeg på nytt skulle begi meg ut på jakta etter hva som egentlig skjer, ble jeg møtt av selvmotsigelser.
Gigantene ansetter igjen. Eller?
Det var en artikkel i Wall Street Journal som fanget oppmerksomheten min. “Store selskap ansetter igjen, motsetter seg prognosene om KI wipeout”.
Artikkelen tok for seg hvordan selskap som tidligere har kuttet stillinger som følge av KI, nå ser seg nødt til å ansette igjen. Og det er særlig juniorstillinger de er ute etter å fylle.
Til Wall Street Journal sier Sarah Franklin, CEO i HR-plattformen Lattice at behovet er stort for juniorressurser med god KI-kjennskap.
Det vi ser nå er en erkjennelse av å trenge folk flasket opp med KI-ferdigheter. Virksomhetene trenger junioransatte som kan tenke innovativt og som ikke er satt i sine vante veier. De er også billigere arbeidskraft enn seniorressurser. – Sarah Franklin til WSJ.
Dette bryter med alt vi har hørt og lest om arbeidsmarkedet de siste månedene. Da saken kom ut var også antallet som søkte ledighetstrygd i USA det laveste siden 1969. Selv Alphabet, med tilhørende Google, sier de skal fortsette å ansette - særlig de med kompetanse innen KI og skytjenester.
Vi forventer å fortsette rekrutteringen innen nøkkelområder som KI og skytjenester, og vi investerer I markedsføring for å støtte KI-produktene våre. – Ashkenazi under Google sin kvartalsrapport i juli.
Det er kanskje ikke en dum tanke å få mennesker inn på kontorene igjen. KI-verktøy har nemlig vist seg veldig dyrt, og ikke bra nok. Uber brant opp hele KI-budsjettet sitt på bare fire måneder. Det resulterte i oppvask der COO, Andrew Macdonald, stiller spørsmål rundt hvorvidt KI-verktøyene er verdt pengene.
Men få dager etter WSJ-artikkelen, kom det andre signaler. Forrige fredag kom tallene som viser at det amerikanske arbeidsmarkedet igjen mister flere arbeidsplasser enn det som blir skapt. Denne gangen med New York Times som avsender.
KI-hypen er over
Særlig er det færre som slutter i jobbene sine, og selskap - i teknologisektoren - ansetter ikke. Men det er viktig å huske på at vi sammenligner med 2021 og 2022, en tid der tekselskap verden rundt ansatte som bare rakkern. I løpet av de årene ble (hjemme)kontorene fylt opp med nok ansatte for et helt tiår. På ett eller annet tidspunkt måtte det stoppe.
Det er en rask reversering fra det vi har sett tidligere. Dessuten kommer det i en tid der hypen knyttet til datasentre er massiv, men den hypen omgjøres ikke til ansettelser. – Sjefsøkonom i jobbplattformen Glassdoor, Daniel Zhao, til NYT.
Jeg tror at det markedet vi ser nå fremdeles er fryst, slik det har vært siden tidlig 2025. Lønnsveksten det siste året er på det laveste nivået siden 2021. Sånn blir det når få bytter jobb, mange søker jobb og selskap ansetter færre enn tidligere. Et sånt type forhandlingsklima slår hardt ut på lønnssamtalene for arbeidstakere.
Hva med Norge?
Gjennom 2026 har vi kunnet lese om unge arbeidstakere som sliter med å få jobb. De sender flere hundre søknader, uten å få napp. På den andre siden står arbeidsgivere og drukner i KI-genererte søknader. Volumet har økt, fordi terskelen for å søke har blitt senket takket være språkmodeller.
Leder for rekrutteringsnettverket til NTNU, Merethe Fjørtoft Åsenhus, sier til Khrono at de mottar “en flodbølge av KI-skvip”.
Det er gjerne til de engelskspråklige ph.d.-stillingene vi får store mengder søkere. Da ser vi at mange er like og skrevet på engelsk. Det er åpenbart at KI-motorer er brukt. Andre ganger er det vanskelig å vite om søkerne er reelle, eller om det bare er maskiner som søker – sier Åsenhus til Khrono.
Solveig Mikkelsen
NTNU er ikke alene om å oppleve økte søkertall. For andre året på rad stod jeg over Arendalsuka. Men nytt av året er at jeg stakk innom mini-versjonen i Oslo, Arendalsgata! Der hørte jeg karriereveiledere og rekrutterere fortelle om KI-genererte søknader som fyller bunken. Tekstene er upersonlige og glir glatt over netthinna på dem som leser.
Kunstig intelligens har ødelagt jobbsøkermarkedet, men ikke på den måten vi hadde trodd. I følge en artikkel på forskning.no er det ikke KI sin feil at unge arbeidstakere sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet.
Vi finner ingen solide bevis for at kunstig intelligens har fortrengt unge arbeidstakere i yrker som er ekstra utsatt for den slags påvirkning – Roberto Iacono, økonomiprofessor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU til Forskning.
Fortvilte søkere er ikke nytt
I mai kunne Eiendomshuset Malling & Co fortelle at de hadde over 500 søkere til én stilling, og nå er det vanlig å få alt mellom 150 - 250 søkere på stillinger som utlyses.
Å søke jobb som nyutdannet er blytungt. Mangel på erfaring trekkes ofte frem som grunn til avslaget. Samtidig er rekrutterere enige om at å øke volumet på antall søknader sendt, blir feil medisin.
I en verden der “alle” bruker Claude til å skrive en søknad, er egne ord blitt en mangelvare. Bruk din egen stemme, er oppfordringen. Men det finnes også dem som går egne veier:
Suz Bannister er gründer av Riser. Hun tror CV og jobbsøknaden er borte innen 2030, og at en LinkedIn-profil og andre SoMe-kanaler burde være en god nok CV. Gjennom Riser kan du laste opp en kort videopitch av deg selv, og la en KI-algoritme pare deg opp med relevante jobber.
CV’en er et faktaark, så da kan det fint leve som en (SoMe)profil. - Suz Bannister, CEO i Rise til The Times.
Der søknadsteksten lenge har gitt en fordel til de skrivedyktige, frykter jeg videopitcher vil gi en fordel til de karismatiske. Trynefaktoren blir hvertfall gjeldende, i en verden der vi alle risikerer å bli skuespillere på audition.
Selskapet Drinksult tok det et steg videre. De kjører nå en rekrutteringsrunde for en ny sosiale medier-sjef. Ingen CV eller søknad er nødvendig, men du må kommentere “Sultyhire” i kommentarfeltet for å få tilsendt stillingsutlysningen. Deretter må du selv legge ut en video på sosiale medier om hvorfor nettopp DU skal få jobben.
Forrige uke skrev jeg selvsikkert at jeg ikke gikk glipp av noe med to måneder SoMe-fri. Kan hende drømmejobben glapp.
Men om det krever at jeg lager en reel eller en TikTok, så får det heller være.
Member discussion