Stjernene er i ferd med å havne i skyggen
In English:
Sebastian Parry-Jones Øyrehagen
September er rett rundt hjørnet, og med det kommer den mørke natta tilbake. Og sånn har det alltid vært. Den mørke tida er noe jeg synes ganske koselig - så lenge sommeren også har vært noe å skryte av.
Men på mandag gikk det opp for meg at nattehimlen ikke er noe vi lenger kan ta for gitt.
Månen hang stor og oransje-gul på himlen, og ofte når den ser større ut enn vanlig, blir jeg stående og titte. Se vage linjer av noe jeg tror er fjell og krater. For meg er det å titte på månen en slags mindfulness. Den e-posten du enda ikke har svart på, betyr liksom ikke så mye sammenlignet med den gigantiske steinkula som kretser rundt oss inn i evigheten.
Uten å helt vite hvorfor, vippet jeg hodet bakover og tittet opp på himlen. I en snorrett linje så jeg 8-9 prikker som raste over himlen. Droner, tenkte jeg først. Men farten på dronene var enorm, og i løpet av 45 sekunder var de forsvunnet. Starlink, tenkte jeg så.
Det er blitt ganske vanlig å se de mange satellittene Elon Musk og SpaceX skyter opp i verdensrommet. Starlink leverer internett via satellitter til avsidesliggende og øde strøk. Musk-selskapet har også blitt en sentral aktør i innvasjonskrigen Russland fører mot Ukraina. I februar besluttet Musk å sperre russiske styrker fra å bruke Starlink.
Forrige lørdag ble en Falcon 9-rakett skutt opp fra California. Med seg hadde den 27 Starlink-satellitter som skal i bane rundt jorda. Det var dem jeg så mandag kveld. Satellittene er enkle å kjenne igjen, et slags lystog på rekke og rad.
Hva skjer med stjernehimmelen?
De små prikkene som fartet over nattehimmelen fikk meg til å undre. Er det slik himmelen kommer til å se ut i fremtiden?
I 2025 passerte Starlink 10 000 satellitter i bane rundt jorda, og nå har Musk-selskapet omtrent to tredjedeler av alle satellitter i bane rundt jorda.
Muskan Singh
Utviklingen har skjedd fort. For bare seks år siden, i 2019, var det under 2000 aktive satellitter i bane. I følge tall fra Orbital Radar, er det nå over 18 000 satellitter. Med andre ord, en nidobling.
I januar 2022 publiserte The Astronomical Journal en vitenskapelig artikkel om hvordan satellitter i bane ville påvirke lysforhold og lysforurensing. Der konkluderer de med at 65 000 satellitter vil gjøre at hver femtende stjerne du ser på himmelen, i realiteten er en satellitt.
Samantha M. Lawler
Tallet 65 000 er ikke tilfeldig. Det er antallet vi får i himmelen med de planlagte satsingene fra Starlink, Amazons’ Leo, kinesiske Guowang og Storbritannnias’ OneWeb. Da forskningsartikkelen ble publisert, så dette ut til å være et worst-case scenario. Men ståa i dag er at SpaceX i snitt skyter opp 24 satellitter i uka. Og selskapet har planer om å skalere opp.
Vil ha en million satellitter
I januar søkte SpaceX tillatelse for å skyte opp en million satellitter i lavbane rundt jorden. Det vil gi enorme konsekvenser for hvordan himmelen vår ser ut. Men hvor mange stjerner kan vi egentlig se i dag? Heldigvis har noen gjort opptellingen for oss!
9096 stjerner er synlig på himmelen til enhver tid under ideelle lysforhold. Men siden vi kun er på én side av jorda om gangen, er det reelle tallet halvparten, 4548. Dersom SpaceX oppfyller ambisjonen sin om en million satellitter, vil himmelen bestå av betydelig flere satellitter enn stjerner.
Det er ikke så mye vi vet om dette million-antallet. Hvordan skal SpaceX hindre kollisjoner? Hvordan vil det påvirke atmosfærisk forurensing? Og ikke minst, hvordan skal datasentre - som er det de vil sende opp - kunne operere i et vakuum?
Liker du Kludder? Del meg gjerne med en venn!
Sterkere enn månen
Reflect Orbital er et annet selskap med store planer om å dekke til stjernehimmelen. De vil skyte opp satellitter som fungerer som speil og kan gi sollys på nattestid. Det reflekterte sollyset vil lyse opp et felt på cirka fem kilometer. I følge European Southern Observatory, som holder til i Chile, vil lyset fra disse satellittene være fire ganger sterkere enn månen.
Reflect Orbital er i prototype-fasen nå, og sikter på 50 000 satellitter innen 2030. Målet er å kunne levere solenergi til jorda hvor som helst, når som helst. Men dersom dét blir virkelighet, er det ikke bare nattehimmelen som forsvinner: Hvordan vil dyreliv og insekter reagere når bakken og området rundt dem lyses opp på en tid det egentlig skal være mørkt?
Astronomien skaper enorme verdier for menneskeheten - vitenskapelige, tekniske, økonomiske såvel som utdanningsmessige - og hjelper oss å forstå vår plass i universet. Det store antallet planlagte satellitter i lav jordbane utfordrer denne kapasiteten, og understreker behovet for å begrense fremtidige satellittoppskytninger og for at astronomer, ingeniører, satellittoperatører og andre berørte parter samarbeider om å innføre strenge tiltak for å redusere skadevirkningene. - ESOs generaldirektør Xavier Barcons.
Heldigvis er det flere som forsker på dette, og som roper varsko.
I starten av august kom det enda en forskningsartikkel som utforsker hvordan datasentre i verdensrommet påvirker nattehimmelen.
Folk har mistet forholdet til nattehimmelen på grunn av de lysforurensede byene, og nå skriver vi om den historien med kunstige satellitter, sier Aaron Boley, astronom ved University of British Columbia til Scientific American
Lysene jeg så mandagskvelden var en kuriositet, men innen få år kan himmelen være spekket med satellitter. Blue Origin, Cowboy Space Corporation, Reflect Orbital og SpaceX kjemper alle om herredømme i rommet. Krembanen er ved polene våre, der satellittene kan kretse endeløst i evig sollys.
SpaceX ble påminnelsen om å sette meg i høstmørket og titte opp.
Stjernene er i ferd med å havne i skyggen.
Member discussion