Toppledere trekker i bremsen
In English:
Sebastian Parry-Jones Øyrehagen
Det har vært skrevet om i så og si alle medier den siste måneden: Dario Amodei, Bill Gates, Elon Musk og Sam Altman advarer om farene knyttet til kunstig intelligens.
For noen måneder siden skrev jeg om AI-forskere som slutter i jobben etter å ha opplevd en slags eksistensiell krise. Nok en gang var det en ansatt som satte fyr på nettet ved å hevde at kunstig intelligens kan utrydde oss alle innen kort tid.
Samtidig står vi i en situasjon der toppledere verden rundt maner til adopsjon av kunstig intelligens. Konkurransefortrinnet blir skapt nå, sier de. Denne uken kom det en godt planlagt budsjettlekkasje fra den norske Regjeringen: 120 millioner settes av til AI-tiltak i 2027.
– Vi er ganske trygge på er at Norge har bedre forutsetninger enn de fleste land til å ta i bruk kunstig intelligens på en god måte - finansminister Jens Stoltenberg til E24.
Det er bare tre uker siden vi fikk en ny digitaliseringsminister i Torgeir Micaelsen. Til tross for at han fremdeles er helt i startgropa av sin egen ministergjerning, er det godt å høre fokuset han har på sikkerhet og trygghet knyttet til AI.
Akkurat den tonen er en klar endring fra den forrige digitaliseringsministeren, AI-frelste Karianne Tung. Micaelsen er ikke alene om toneskiftet. En ny undersøkelse viser at toppledere er blitt mer forsiktige med å rulle ut kunstig intelligens. Ønsket om å være først ut og raskest i AI-adopsjon er byttet ut til fordel for ansvarlighet, trygghet og omdømmemessige avveininger.
Det er det globale konsulentselskapet FTI som står bak studien. De har spurt 1600 bedriftsledere i store virksomheter på tvers av Europa og Amerika om AI-adopsjon og -utrulling. Der oppgir 60 prosent at de har satt det på vent, eller sakket farten i utrullingen.
Virksomheter ser fremdeles enormt potensiale, men AI-adopsjonen blir formet av cybersikkerhet, regulatorisk usikkerhet og et økende tillitsgap innad i organisasjonen. - Jon Priestly, Senior Managing Director i FTI.
Priestly spår at neste fase av AI handler om hvem som kan ta det i bruk på ansvarlig vis. Da tror jeg eiendomsmeglerne har en jobb å gjøre, med sine AI-genererte gigantbarn og gater som ikke finnes:
Sebastian Parry-Jones Øyrehagen
Har vi havnet i en situasjon der frislippet innskrenkes? Den beste ansatte er ikke lenger den som AI-genererer mest eller best. Samtidig som sikkerheten får første prioritet, er virksomheter nødt til å få kontroll på kostnadene knyttet til kunstig intelligens. Flere selskap har begynt å sluse ansatte inn til billigere språkmodeller. For sånn som toppsjefen i markedsføringsgiganten WPP sier:
Vi trenger ikke knuse nøtter med slegge - Cindy Rose til The Times.
Stadig flere direktører snakker om tokenomics, altså kontrollen på hva ansatte bruker AI til - og kostnaden av det. Er du interessert i hvordan det funker, så kan du klikke deg inn her:
Sebastian Parry-Jones Øyrehagen
Så er til spørsmålet alle lurer på: Kommer kunstig intelligens til å utrydde oss alle?
Vel, det gjenstår å se. Men ledere verden rundt virker å ha tatt til seg alvor og - om ikke tråkket inn bremsen - hvertfall tatt foten litt av gassen. For som vår nye digitaliseringsminister sa til Morgenbladet:
Hva skulle vært alternativet? At vi ikke tar det på alvor?
Forrige ukes Kludder-post om hjemmekontor skapte engasjement. Det er kanskje ikke så rart, når det er noe som påvirker så mange av oss. Om du ikke fikk den med deg, så finner du den her:
Sebastian Parry-Jones Øyrehagen
Men denne uken dukket det opp en spennende artikkel i The Times. Åpent landskap og free seating blir trukket frem som en grunn til at det er blitt mer stille på kontorene verden rundt. I 1970 hadde et kontorlandskap i snitt et lydnivå på 64,4 decibel. I 2021 lå snittet på 53,6 decibel - omtrent det samme som når det regner lett.
Omtrent 58 prosent av verdens kontoransatte sitter nå i åpent landskap, i følge Leesman - et selskap som spør 1.3 millioner ansatte verden rundt om deres kontorvaner. Harry Wallop, som skrev The Times-artikkelen mener vennskap blir til av å sitte sammen over lengre tid, fremfor å kun ha like interesser. Han har et poeng, mener jeg. Det gjør noe med kontordynamikken når du blir kjent med personen ved siden av deg på en mandag, men så kan det gå 7-8 arbeidsdager før dere sitter ved siden av hverandre igjen.
Liker du Kludder? Hjelp meg å nå ut til flere ved å dele med en venn, flørt eller kollega
Denne uken sa Fæbrik-sjef Karoline Kjønniksen til Dagens Næringsliv at:
Det er veldig mye "jeg" og veldig lite "vi"
i argumentene når ansatte ønsker hjemmekontor.
Men kanskje utfordringen ligger i at det er blitt for mye “vi”? Når kampen om kontorplassene drar seg til, og tvinger folk oppover og nedover i etasjene så skjønner jeg godt at folk heller ville vært hjemme. Selskap som har åpent landskap regner sjeldent med 100 prosent dekningsgrad. Dermed er clean desk-ordningen et rent økonomisk tiltak fra virksomhetens side.
Bare la folk sitte sammen med folk de kjenner, der pulten er et snev av forutsigbarhet i en verden som skyter fart raskere enn noen gang. Da kan det hende at summingen returnerer til kontoret, folka samles rundt kaffemaskinen og følelsen av tilhørighet og samhold øker.
Det vil jo koste en del. Men da får vi hvertfall svaret på hvor mye “vi” egentlig er verdt.
Member discussion